Ordknappen 2022 på Norsk Litteraturfestival

Trønnes Lie er en av dem som overlevde Utøya-massakren. I «Søstre« forteller hun sin historie til Mariangela Di Fiore. Alt er skildret på en likefrem måte, i et knapt og direkte språk. Ingen overflødige ord får legge seg mellom teksten og mottakeren. Det gjør «Søstre» lett å lese – og vanskelig å glemme. Selv om det er Di Fiore som er forfatteren, er det Trønnes Lie sin stemme vi møter i boka.

Spenninga og drivet i denne romanen burde være nok til å få selv den minst leseglade ungdom til å fullføre hele boka. HaraldNortun har gitt den et stramt og røft språk som treffer ungdom godt. Et pluss er også de sanselige skildringene, som nådeløst drar leseren med inn i det som hender.

Boka er en veileder og metodebok i livsfortellingsarbeid for mennesker som trenger hjelp til dette.
Fotograf Eli Lea har jobbet tett med menneskene som er med på bildene. I en egen serie med fotografier som danner en slags bok i boken, får mennesker med nedsatt kognitiv funksjon vise fram noe de har valgt ut og som betyr mye for dem. For dem som skal bruke boken, er det viktig å få eierskap til stoffet. Portrettene viser sterke personligheter, de står fram som stolte individer med særtrekk.

Boken er en samling med dikt for ungdom, skrevet av Åse Ombustvedt og rikt illustrert av Inga H. Sætre. Sammen gir teksten og illustrasjonene en leseropplevelse helt utenom det vanlige. Diktene er stort sett korte, og mye ligger mellom linjene. Illustrasjonene hjelper leseren med å fylle ut og tenke videre på spørsmål som kan dukke opp under lesningen.Diktene har et enkelt og direkte språk som klarer å vise fram en vanskelig relasjon mellom foreldre og barn.

Yonus makter å skrive om noen av de vanskeligste erfaringene vi kan ha som mennesker, uten å bruke mange eller utmalende ord. Formen er knapp, hver setning er finslipt. Hun skriver om dødslengsel og dødsfrykt med en snert av svart humor. Diktsamlingen er en del av den parallellspråklige serien «Parallell».

Baj har oversatt «Ryddetid» til polsk, og Abraha har oversatt den til tigrinja. De har begge klart å fange humoren og alvoret i boka, slik at polsktalende og tigrinjatalende barn og voksne i Norge kan få glede av å lese boka på både polsk og norsk.

I boka møter leseren til sammen 101 kunstverk fra Nasjonalmuseets samlinger. Utvalget er det seniorkurator Ellen J. Lerberg som står for. Hun har lykkes i å velge ut og presentere kunst som tar voksne mennesker med demens på alvor. Leseren får møte både kjente og mer ukjente verk som inviterer til dialog og refleksjon.

I arbeidet med bibeltekstene har Anne Kristin Aasmundtveit lagt stor vekt på å skape levende og engasjerende bibelfortellinger der det viktigste står igjen. Resultatet er bibelfortellinger der bare essensen står igjen, rå og direkte i all sin forunderlighet.

Designerne har deltatt i arbeidet med boka helt fra start. De har lest bibeltekster og bibelsitater og tenkt tekster, kunst og design inn i et helhetlig samspill. Resultatet er en vakker og annerledes bibel.

Ali Hayder har ikke bare skapt en viktig bok, han har også bidratt til å utvikle en metode for arbeidet med parallellspråklig poesi. Dialog er kjernen i verkstedmetoden, som i dag videreføres i nye konstellasjoner i den parallellspråklige diktserien Parallell.

BOKSØKPRISEN: Øyvind Torseter, som er bokas forfatter og illustratør, tar leseren med på en eventyrlig ekspedisjon fylt av dramatikk. Her får vi et gledelig gjensyn med en karakter vi har blitt kjent med gjennom flere utgivelser tidligere, Mulegutten – her i rollen som dinosaurekspert.

BRANSJEPRISEN: I spennet mellom ansatte på Aschehoug, rådgivere hos Leser søker bok, ulike lesere, forfattere, korrekturlesere, designer og en hel bråte med tolker og oversettere, finner vi Johanne Fronth–Nygren. I rollen som redaktør for «Parallell» turnerer hun ulike behov, utfordringer og forventninger med myndig ryddighet og menneskelig varme.