Hopp til innhold

Snakk om krigen

Russland invaderer Ukraina, og Norge gjør seg klar til å ta imot barn, ungdom og voksne som flykter fra krigen. Det trengs kompetanse i klasserommene til å ta imot dem som kommer. Samtidig trengs det verktøy for å ivareta alle de barna og ungdommene som allerede er her, og som har flyktet fra andre konflikter og andre land.

Hvordan kan vi ivareta alle barn og unge som skal leve og lære i samme klasserom i årene som følger? Hvordan kan vi sammen bygge et samfunn der dialogen mellom ulike mennesker blir konstruktiv?

Marked i Mosul. Foto: Marwan Yassin.

Bøker om krig og kriser

Leser søker bok jobber for at alle skal ha muligheten til å lese og ta del i gode bøker. Vi jobber tett på alle ledd i bokbransjen, utvikler nyskapende litteratur, og prøver stadig ut nye måter å spre gode litterære opplevelser til alle.

Høsten 2021 fikk Leser søker bok midler fra Fritt ord til et pilotprosjekt der vi samarbeidet med elever på ulike videregående skoler om hvordan flerspråklig litteratur kan brukes til å skape dialog om verden og om oss selv. Hayder Jumaah er selv en ung flyktning fra Irak, mens Hanna Bovim Bugge har mange års erfaring i bokbransjen som rådgiver i Leser søker bok. Sammen reiste vi rundt på ulike videregående skoler. Klassebesøkene har gitt oss ferske erfaringer fra å jobbe med dialog om krig og flukt.

Ute i de ulike klasserommene leste og diskutere vi to nyskrevne parallellspråklige diktsamlinger. Diktene i «Lukta av svart» av Ali Hayder (Aschehoug 2021) og «Vuggesang for liten kriger» av Selma M. Yonus (Aschehoug 2021), er skrevet fram på både arabisk og norsk samtidig. Diktsamlingene har sitt utspring i reelle og nylige konflikter i verden, og handler om krig, flukt, kjærlighet, tap og vilje til å fortsette.

Hvorfor litteratur?

Det å stå i klasserommet og snakke om alvorlige temaer som krig, bombing, drap og fremmedfølelse, vil ikke bare være vanskelig for elevene, og særlig de som har opplevd krig. Ofte kan det også være vanskelig for læreren. Gjennom litteratur kan vi snakke om personlige erfaringer uten at det føles privat. Elvene delte refleksjoner og snakke om følelsene sine via jeg-et i diktet.

Samtidig har litteratur evnen til å få ulike mennesker til å bli bedre kjent med seg selv. Flere av de unge som har opplevd ulike grader av terror og flukt, er ikke nødvendigvis klar over traumene sine. Gjennom nyskapende, relevant litteratur kan vi hjelpe unge mennesker til å få øye på ulike spor i seg selv. Det trengs nyskrevne dikt i klasserommet i tillegg til Ibsen og Wergeland. Vi erfarte samtidig at alle, også de som ikke selv har opplevd krig eller terror, fant klangbunn i diktene til egne liv, fordi dikt om krig og flukt dypest sett handler om identitet og det å høre til i en gjeng eller et samfunn, temaer som alle unge kan relatere seg til.

Konstruktive dialoger

Å snakke om krig og krigstraumer i klasserommet, på en måte som inkluderer alle, forbereder oss på et samfunn der vi skal leve sammen. Vi erfarte at et klasserom er en fantastisk arena der vi kan øve oss på å snakke om de store spørsmålene, ulikhetene, traumene og frykten på en god og inkluderende måte. Erfaringene fra klassebesøkene er samlet i en egen ressursside hos Leser søker bok som vi har kalt «Krysspunkt». Her finnes filmer, spørsmål og lydfiler som gjør formidlingssituasjonen enklere.

Snakk om krig i klasserommet. Snakk sammen om det som skjer inni ungdommene, og mellom ungdommene, og bruk gjerne flerspråklige dikt som springbrett for å få det til.

 

Anbefalt videre lesning: Dikt og dialog – et refleksjonsnotat