Første PIAAC-rapport siden 2013
I 2013 lå Norge som nummer seks på listen for leseferdigheter blant de 23 deltagerlandene i OECDs undersøkelse. Tirsdag 10. desember 2024 var det mye spenning knyttet til offentliggjøringen av PIAAC2 hos både Foreningen !les og Leser søker bok. Den nye rapporten viser at Norge har gått opp tre poeng fra forrige måling, og nå ligger inne blant topp fem på alle tre målinger: Leseferdigheter, tallforståelse og problemløsing.
– Det er oppmuntrende at vi på tampen av året får resultater fra PIAAC-undersøkelsen som viser fremgang i lesing. Norge er blant de fem beste av 31 land, og det er gledelig at ferdighetsnivået blant de yngste i Norge (16-24 år) har hatt en betydelig fremgang siden forrige undersøkelse. De er nå fjerde best i leseforståelse blant OECD-landene, sier Vibeke Røgler, daglig leder i Foreningen !les.
I 2013 scoret Japan høyest med 296 poeng, mens Finland var nest best, med høyest poengsum i Norden, med 288 poeng. Norge scoret 278 poeng, fem poeng over gjennomsnittet for undersøkelsen. Med PIAAC2 ser vi at Finland går forbi Japan til toppen av lista, og det vil være spennende å se nærmere på hvordan de har arbeidet for å levere enda sterkere tall enn i 2013.
Rapporten viser oss at flere i Norge presterer på de høyeste nivåene i 2023, enn tidligere. Samtidig er det store andeler av befolkningen som viser svake ferdigheter.
– Leseforståelse er en grunnleggende ferdighet voksne trenger for å tolke informasjon fra omgivelsene, og for å kunne delta aktivt i arbeids-og samfunnsliv. Selv om Norge har gode gjennomsnittlige ferdigheter, har fortsatt 15 % av voksne i Norge leseforståelse på nivå 0 og 1. Når det gjelder menn ligger 17 % på det laveste nivået. Mennesker med innvandrerbakgrunn gjør det bra i leseforståelse sammenlignet med samme gruppe i andre land, men skårer lavere enn majoritetsbefolkningen i Norge. Vi må fortsette å jobbe for å utligne forskjeller og sikre at alle får ta del i lesefellesskapet, sier Monica Helvig, daglig leder i Leser søker bok.
– Gruppene som utgjør majoriteten på de nederste nivåene fortjener spesiell oppmerksomhet og innsats, og vi må jobbe for at andelen i disse gruppene fortsetter å reduseres, avslutter Røgler.
Kilder:
https://hkdir.no/piaac/resultater-fra-piaac-2
Kontakt:
For videre kommentarer eller intervjuer, ta kontakt med
Silje Regine Bråthen, pressekontakt i Foreningen !les/Leser søker bok
E-post: silje@foreningenles.no
Tlf: 406 45 617
Monica Helvig, daglig leder i Leser søker bok
Epost: mh@lesersokerbok.no
Tlf.: 906 21 960
Om Leser søker bok
Leser søker bok (LSB) har siden oppstarten i 2003 jobbet for at det skal finnes bøker for alle lesere, og at bøkene skal formidles bredt. Hvert år støtter LSB mellom 12 og 15 bøker, som er tilpasset ulike målgrupper. Foreningen samarbeider med forfattere, tegneserieskapere, illustratører og forlag, og har støtteordninger for dem som ønsker å lage og gi ut bøker tilpasset mennesker med ulik leseevne. LSB samarbeider med folke- og fengselsbibliotek over hele landet, som inngår i et nettverk av Bok til alle-bibliotek. Bibliotekene koordinerer også Lesevenner – frivillige som leser høyt for mennesker som av ulike årsaker ikke kan lese selv. LSB jobber bredt med formidling og lesetiltak, og har utviklet flere leselystiltak for skoler og bibliotek. LSB driver også den eneste søketjenesten for bøker som er litt enklere å lese – Boksøk.no. Målet til Leser søker bok er et reelt, kulturelt demokrati. Alle, uansett leseferdighet, skal få tilgang på gode leseopplevelser.
Leser søker bok har vært nominert til ALMA-prisen hvert år siden 2020.
Les mer om Leser søker bok her.