Hopp til innhold

– Vi har behov for flere bøker som åpner opp for flere lesere

En litteraturpolitikk for 2020-tallet, støtter, løfter og anerkjenner helheten, sa daglig leder, Monica Helvig i sitt innlegg under Forleggerforeningen sitt jubileumsseminar 18.06.2020.

(Foto: Elisabeth Wathne, Moment Studio)

Mitt navn er Monica Helvig og jeg er daglig leder i Leser søker bok. Først vil jeg takke for invitasjonen og også gratulere Forleggerforeningen med jubileet på vegne av alle i Leser søker bok!

Vi har et godt litterært system og et godt litteraturpolitisk fundament i Norge. Vi har også et godt samarbeidsklima der ulike litteraturaktører både har evnen, viljen og lysten til å samarbeid om litteraturpolitiske mål, og om prosjekter og lesekampanjer. Det siste er Bærekraftsbiblioteket og DenBoka gode eksempler på.

Men vi vet også at forfatterøkonomien, innkjøpsordningen, forlagene, litteraturarenaene og lesingen er under press. Og vi ser at mangfoldsrepresentasjonen ikke er god nok. Representasjon bør være en selvfølge i alt fra litterære karakterer, bokproduksjon, formidling og resepsjon til distribusjon. Litteraturen har en iboende mulighet til å være perspektivutvidende, men da må vi også gi plass til flere perspektiver.

En litteraturpolitikk for 2020-tallet må sikre at forfatteren faktisk har muligheten til å skrive, og at forlagene har mulighet til å utgi både det smale og det brede. Vi må sikre og styrke innkjøpsordningene, støtteordninger og forfatterstipender. Vi må sørge for at bibliotekene er tilgjengelige, at de har bøker for alle og at disse formidles. En litteraturpolitikk for framtiden må sikre at vi har flere arenaer for formidling og offentlig samtaler om litteratur, at vi har gode digitale plattformer og at det sikres stabile, langsiktige forhold for leseorganisasjoner som jobber nasjonalt med tilgjengeliggjøring av litteratur, formidling og lesetiltak. Vi må, over tid, jobbe strategisk for å nå ut til nye lesere, hanke inn igjen de som har falt fra og holde på de vi allerede har.

Leser søker bok har ved flere anledninger poengtert at det var viktig med en nasjonal langsiktig lesestrategi som etterfulgte Bokåret 2019. Og vi etterlyser fremdeles en slik strategi. Vi jobber målrettet med viktige lesetiltak, bokutvikling og formidling hver eneste dag. Vi legger langsiktige planer og arbeider strukturert, men langtidsplanlegging er tøft i en situasjon der vi aldri vet hvor mye ressurser vi har det påfølgende året. Jeg har et ønske om en strategi der vi sammen med Foreningen !les og andre aktører i feltet kan jobbe tettere og enda bedre for å nå de samme målene. Det gagner demokratiet, det gagner litteraturen og det gagner leserne.

Og så har jeg lyst til å si litt om dette med å nå ut til nye lesere. Leser søker bok har slagordene Bok til alle! og Boka er for alle! Det innebærer at vi jobber for at det skal finnes bøker for alle, uavhengig av leseferdighet, at disse bøkene er lett tilgjengelige og at de formidles bredt. Det handler om at det skal finnes bøker du både vil og kan lese. Bøker som både gir leseglede og lesemestring. Lesing og tilgang til god litteratur og litteraturopplevelser er essensielt i et kulturelt demokrati.

Det krever at det må skrives og formidles god litteratur også for de med ulik grad av lesevansker. Vi jobber for at det skal finnes bøker for de som har dårlige erfaringer med litteratur, og som eksempelvis har problemer med å lese en bok der ordene står tett, bokstavene er for små, tidshoppene er forvirrende eller fortellerstemmene for mange. Og det er mange som leser i motvind.

Her kunne jeg referert til flere kilder, både når det gjelder barn og voksne, men hvis vi ser på PISA- undersøkelsen så viser den at en av fem elever i Norge ligger på de laveste nivåene på leseferdigheter. Når det gjelder kun gutter så ligger 26% på det laveste nivået. Det er bekymringsfullt.

Leser søker bok jobber med språkkafeer og lesesirkler for mennesker som er nye i Norge, og som i en periode med norsktrening har behov for litteratur med enklere tekst og modent innhold. Her ser vi et behov og et stort potensiale for flere lesere.

Vi møter i vårt virke mange med leseutfordringer som sier at de leser lite eller ingenting. Og det handler ikke om at lysten ikke er der, tvert imot så har mange et sterkt ønske om å lese gode bøker. Det handler om at de ikke har funnet eller blitt presentert for god litteratur som er lettere å lese. Det kan handle om dårlig selvtillit fordi man aldri har kjent på mestringsfølelsen, eller det kan handle om at man har fått en bok som er for lett og som ikke speiler det intellektuelle nivå. Da blir man ikke tatt på alvor.

Vi ser at når rett bok formidles til rett leser, så fører det til mestringsfølelse, leselyst og lesing av flere bøker. Det skaper nye lesere! Skal vi nå flere må vi altså utvikle bøker for alle, bøkene må være tilgjengelige, vi må ha kunnskap om bøkene og vi må formidle bøkene.

Det er behov for stipender og støtteordninger som stimulerer til utgivelser som har ulik grad av tilrettelegging. Per i dag har Leser søker bok ressurser til å støtte og utvikle 10-12 titler i året totalt for både voksne og barn. Dette er langt fra nok. Vi ser også behov for tryggere og mer forutsigbare innkjøpsordninger for bøker som ikke nødvendigvis har et stort kommersielt potensiale. Vi er i en tid hvor forlagsbransjen er presset og har begrensede muligheter til å ta økonomiske risikoer, og det er behov for en litteraturpolitikk som sikrer et bredt litteraturtilbud for alle.

Mange av bøkene vi jobber med lever imidlertid et helt vanlig liv blant andre bøker. De vinner priser, de oversettes til flere språk og de leses og likes uavhengig av leseferdighet. Det har en stor verdi at eksempelvis alle i en skoleklasse kan lese den samme boka, ha den samme gleden av den og diskutere den. Selv om disse bøkene er en del av det vanlige litterære kretsløpet, ville de ikke utkommet i en form som inviterer alle lesere inn, uten arbeidet Leser søker bok gjør, eller uten forfatterens og forlagenes vilje og bevissthet. Vi har behov for flere bøker som åpner opp for flere lesere!

Så oppsummert: en litteraturpolitikk for 2020-tallet, støtter, løfter og anerkjenner helheten. Den sørger for at forfatterne har smør på brødet, at forlagene kan utgi både Showtime og parallellspråklig poesi, at bibliotekene er tilgjengelige og relevante, at det legges til rette for litteraturformidling både i tradisjonell forstand og digitalt. Og at de av oss som ivrig jobber med leselyst, lesetiltak, inkludering, formidling og opplysning har mulighet til å gjøre det på en enda bedre måte. Takk for meg!