Hopp til innhold

Vi er her sammen 

Vi åpner en bok, og det er ikke bare ett språk som møter oss, men to, helt samtidig. Hva gjør det med oss? Hva gjør det med leseforståelsen og leseopplevelsen? Og dialogen – når vi leser boka sammen?

De parallellspråklige bøkene er et ledd i en større visjon, et ønske vi stadig strekker oss mot: Et samfunn der bøker er til for alle. Et samfunn der bøker kan bidra til å løfte hver og en av og oss, slik at vi kan møtes i språket og litteraturen som likestilte barn, ungdom og voksne.

Parallellspråklige bøker er et relativt nytt fenomen i Norge. Våren 2021 kommer det ut til sammen fire nye parallellspråklige bøker støttet av Leser søker bok. Hva har vi lært så langt om utviklingen, produksjonen og formidlingen av parallellspråklige bøker?

Hvordan startet det?

Målet til Leser søker bok er at det skal finnes bøker for alle. Vi er en liten organisasjon, men har et stort nettverk. Nettverket av forfattere, illustratører, serieskapere, redaktører, lesere, lærere, bibliotekarer og frivillige er viktig for oss.  Å lage og formidle bøker til alle er et felles løft, der vi stadig er avhengige av å lære mer og fornye oss. Leseren er alltid viktigst. Alles meninger er like viktige når det gjelder å definere hva som er en god bok. Vi strekker oss alle mot et felles mål: At språket kan skape kunst, og at vi deler den litterære gleden sammen.  

For å vite hva som trengs og for å fornye oss har vi daglig dialog med formidlere rundt i landet. Vi er ikke mange ansatte i Leser søker bok, men vi jobber i hele bredden, fra bøkene skapes til bøkene møter leserne sine. Det som har preget dette prosjektet er at de som utvikler bøkene og de som formidler og leser bøkene, kan jobbe sammen og stadig utvikle ny kunnskap om hva som trengs. 

Kanskje begynte hele prosjektet med parallellspråklige bøker da de to bibliotekarene Sophie Essmat og May S. Haraldsen møtte hverandre. Sophie Essmat er, i tillegg til å være utdannet bibliotekar fra den kurdiske delen av Iran, også forfatter, forsker, oversetter og menneskerettighetsforkjemper. May S. Haraldsen er også utdannet oversetter, fra engelsk til norsk, med spesielt fokus på poesi. De ønsket å formidle noen av de sterke, tankevekkende diktene til den kurdiske dikteren Sherko Bekas til et norsk publikum, og søkte Leser søker bok om støtte.

(Foto: Kristin Aafløy Opdan)

Selv om diktene skulle oversettes, var det viktig for dem at diktsamlingen skulle være tospråklig. De ønsket at det kurdiske originaldiktet skulle stå side om side med den norske oversettelsen, både «for å yte diktene mest mulig rettferdighet», og også fordi «vi tror diktene til Sherko Bekas vil ha lesere blant kurdere som holder på å lære seg norsk, og i tillegg vil være interessante for et større publikum.» 

Rådgiver Hanna Bovim Bugge jobbet tett med oversetterne om utviklingen av boka, som kom ut på Dreyers forlag i 2013. Den tospråklige diktsamlingen fikk tittelen «I stormens øye». Rådgiver Veronica Salinas jobbet med formidling av boka. Fra 2013 reiste hun rundt i landet med mål om å hjelpe bibliotekarer og frivillige med å bruke litteratur i språkkafeer. Språkkafeer var et relativt nytt fenomen på den tiden, og vi i Leser søker bok ville lære mer om hvordan litteraturen kunne brukes som positiv ressurs.

«I stormens øye» var en av bøkene Salinas prøvde ut på ulike språkkafeer. Etter de første reisene kom hun opprømt tilbake til kontoret og delte erfaringene: Deltagere som hadde lest de tospråklige diktene til Sherko Bekas, viste begeistring og engasjement. Hun delte gleden hun observerte over at det kurdiske og det norske diktet sto sammen.

I møte med boka oppsto interessante samtaler om kurdernes historie, språk og kultur. Også deltagere og arrangører som ikke kunne kurdisk, ble engasjerte. Bibliotekarer og språkkafearrangører fortalte at de fikk større forståelse for situasjonen til statsløse kurdere. Både deltagere og arrangører ønsket seg flere slike bøker. Veronica Salinas sine tilbakemeldinger startet gode diskusjoner på kontoret: Kunne vi prøve å få til flere slike bøker? 

Vi innså raskt at det å lage og utvikle tospråklige bøker, er mer tidkrevende enn den bokutviklingen Leser søker bok vanligvis støtter. Dessuten var denne typen tospråklige bøker et nytt felt, og for å lære noe nytt på en god måte, måtte vi ha rom for å prøve oss fram. Leser søker bok søkte derfor støtte fra Sparebankstiftelsen til å starte et nytt prosjekt. I 2017 ble søknaden innvilget, og «Prosjekt parallellspråklige bøker» var i gang. 

Ryddetid arabiskRyddetid somali

Vi setter i gang! 

Av og til oppstår det nye i en salig blanding av tilfeldigheter og kalkulert planlegging. Leser søker boks modell innebærer at vi samarbeider med andre. Cappelen Damm er forlaget som står bak lesestartserien «Leseløven». I 2018 ønsket forlaget å gjøre noe spesielt i forbindelse med 30-års jubileet til Leseløven. Cappelen Damm og Leser søker bok møttes i en felles visjon om å oppdatere Leseløven til dagens situasjon, og invitere enda flere barn inn.

Resultatet av samarbeidet ble to nye parallellspråklige utgivelser av Leseløven «Ryddetid» av Camilla Kuhn på somali/norsk og arabisk/norsk. I utviklingen av disse bøkene var redaktør og rådgiver enige; hvis vi virkelig ønsket å utvide horisonten med disse nyutgivelsene, måtte oversetterne være minoritetsspråklige. Vi inngikk et fruktbart samarbeid med Safia Abdi Haase og Sherin A. Wahab. Begge oversetterne er også dyktige formidlere og levende opptatt av inkludering, noe som viste seg å være viktig for prosjektet. 

(Foto: Nikolaj Blegvad)

Omtrent samtidig ble rådgiverne Veronica Salinas og Hanna Bovim Bugge invitert til å holde kurs på et fribyseminar på Lillehammer litteraturfestival. I møte med forfattere fra mange ulike land ble vi minnet på noe vi egentlig visste: At det finnes mange dyktige minoritetsspråklige forfattere bosatt i landet vårt.

Sherko Bekas levde som innvandret flyktning i Sverige fram til han døde i 2013, bare noen uker før boka «I stormens øye» kom ut. Men også Norge huser en rekke forfattere som bor her fordi de har hatt mot til å ytre seg i et hjemland der ytringsfriheten er byttet ut med trusler og død. Trygt plassert i Norge møter mange forfattere et nytt dilemma: Norge er et land der ytringsfriheten står støtt. Men for å kunne ytre deg fritt i Norge, må du kunne språket, du må kunne kodene og du må kjenne og skjønne det norske bokmarkedet. 

Et prosjekt i prosjektet 

For å utvikle parallellspråklige dikt sammen med fribyforfatteren Ali Hayder, søkte Hanna Bovim Bugge midler til et prosjekt i prosjektet. Prosjektet ble gjort på utsiden av Leser søker bok med eksterne midler fra Bergesenstiftelsen. Målet med prosjektet var å utforske måter å jobbe sammen på når både språket og kulturen er så forskjellig. Ali Hayder har arabisk som førstespråk, og hadde bare bodd i Norge 1,5 år da prosjektet startet. I hjembyen Mosul i Irak var han journalist og poet. Språket var både hans arbeidsverktøy og hans kunstneriske uttrykk. Her i Norge måtte han bli kjent med alt på nytt.

Ali Hayder og Hanna Bovim Bugge fremfører diktene til Hayder på norsk og arabisk. (Foto: Nikolaj Blegvad)

Hanna Bovim Bugge har hovedfag i litteratur med vekt på poesi, og har jobbet tett på forfattere i mange år. I arbeidet med diktene jobbet Bovim Bugge og Hayder sammen om både det arabiske diktet og den norske gjendiktningen. Tema i diktene var krig og terror i Irak. De møttes i en felles interesse for språk, poesi, litteratur, politikk og hverandres erfaringer. De hadde samtidig fravær av et felles språk, de hadde ulike kjønn, ulik religion, ulik kultur og ulik bakgrunn. Fraværet av likhet tvang dem til å gå dypere inn i meningen bak språket.

Sherin A. Wahab ble hyret inn som medoversetter. I møte med henne oppdaget de fort at Sherin ikke bare var tolk og oversetter; hun fikk rollen som kulturell tolk og brobygger mellom ulike tanker og oppfatninger. Hayder gikk ofte tilbake til det arabiske førstediktet og gjorde endringer for å få meningen bedre fram. Diktene endret seg i møte med det norske språket og den norske kulturen. På samme måte måtte Hanna Bovim Bugge delta i samtaler om det arabiske språket og den arabiske kulturen og forsøke å forstå de dypere lagene av det Hayder ønsket å si.

Arbeidet med diktene synliggjorde forskjellene mellom arabisk og norsk. Noen ganger må det samme sies på litt ulike måter for at effekten skal bli lik. Samtidig møttes de i en felles glede og undringen over hva god poesi kan uttrykke av tanker, følelser og erfaringer, selv med enkle ord og enkle setninger. 

Barna møter Ryddetid 

Samtidig var Veronica Salinas i gang med å formidle de tospråklige utgavene av «Ryddetid» sammen med oversetterne Safia Abdi Haase og Sherin A. Wahab. I møte med to- og trespråklige opplesninger erfarte vi hvordan barna samlet seg om en felles glede over flerspråklighet. Mange av barna viste stolthet over språkene de kan. Plutselig var det arabiske eller somaliske språket like spennende som norsk. Når Safia spurte barna «Hvem snakker somali?» rakk alle barna opp hendende.

Gjennom høytlesingen så vi hvordan alle barna deltok. Også andre språk enn norsk, arabisk og somali ble løftet fram. Barna fikk oppleve at det kan være berikende å ha ulik bakgrunn. Mangfold ble en ressurs i stedet for en hindring. Vi så at disse opplevelsene styrket barnas sammensatte identitet uten å stenge noen ute. Barnas møte med de tospråklige bøkene hadde i seg muligheten til å styrke alles opplevelse av tilhørighet. 

Oversetterne av Ryddetid,  Sherin A. Wahab  og Safia Abdi Haase (Foto: Nikolaj Blegvad)

Målgruppen utvides – og bøkene endrer seg 

Vi i Leser søker bok erfarer at det å lese skjønnlitteratur kan være en god inngang til det norske språket og til det norske samfunnet. Men i møte med ulike lærere og formidlere får vi ofte høre at det å lese bøker forbeholdes de som allerede har lært seg ganske mye norsk. Få tør eller ønsker å bruke litteratur med ungdom og voksne som er helt nye i Norge. Kanskje er noe av problemet at det mangler enkle bøker for ungdom og voksne som er helt i startfasen når det gjelder å lære seg norsk?  

«Ryddetid» er en bok med veldig få og enkle setninger. Men selv om den er lett å lese, er den samtidig universell i tematikken. Forskning viser at det styrker andrespråkslæringen å forankre det nye språket i morsmålet. I de parallellspråklige bøkene finnes en mulighet til å lære via gjenkjennelse og overføring, både av ord og situasjoner. Vi ble derfor nysgjerrige på om de to parallellspråklige «Ryddetid»-bøkene kunne passe til ungdom og voksne? 

Med dette spørsmålet i bakholdet tok Veronica Salinas med seg bøkene i møte med ulike grupper av ungdom med kort botid i Norge og voksne på norskopplæring og språkkafeer. Hun møtte et bredt spekter av ulike lesere, fra analfabeter til mennesker som kunne lese godt på mange språk. I møte med leserne erfarte hun at bøkene fungerte overraskende godt. Tekstene er lette, men tematikken bærer i seg mange muligheter til både tolkning og samtale. Humor er brukt som avvæpnende virkemiddel. Handlingen foregår i en familie med både voksne og barn. Boka tar opp spørsmål som likestilling, kjønn og roller i hjemmet, og førte til mange ulike samtaler og diskusjoner. 

Fra venstre: Veronica Salinas, Wolela Haile fra Tverrkulturell helseinformasjon, oversetter Safia Abdi Haase, oversetter Sherin A. Wahab og forfatter Camilla Kuhn. (Foto: Nikolaj Blegvad)

Samtidig fikk Veronica Salinas tilbakemeldinger fra både leserne, bibliotekarer og språkkaféarrangører at bøkene så for barnslige ut. Siden de hadde «Leseløve»-stempel og en forside som så tydelig henvendte seg til barn, var det vanskelig å få unge og voksne til å lese boka. Bøker for ungdom og voksne kan gjerne ha et enkelt språk, men de må ikke bli for barnslige eller nedlatende i tematikk, uttrykk eller utseende.  

I 2019 fikk vi nye midler fra Sparebankstiftelsen til å utgi to nye parallellspråklige «Ryddetid», og gikk i dialog med Cappelen Damm om å endre designet på bøkene. Når Ryddetid på tigrinja/norsk og polsk/norsk kommer ut sommeren 2021, er det med både ny forside og ny presentasjon. Både vi og Cappelen Damm er spente på hvordan disse bøkene blir mottatt, og om det nye designet har noe å si for at bøkene skal kunne nå enda flere.  

Aschehoug og Parallell 

Samtidig med at samarbeidet med Ali Hayder ble igangsatt, spurte vi Norsk PEN om de visste om en annen poet de kunne anbefale til prosjektet. Norsk PEN anbefalte Selma M. Yonus. Bare kort tid senere leste hun på et arrangement i regi av Leser søker bok, og vi ble slått av de enkle, dype og presise diktene hennes. Snart var også Yonus i gang med å utvikle dikt på to språk i samarbeid med den norske poeten Per Olav Kaldestad. Vi gikk i dialog med Aschehoug, som tente på ideen om å utvikle en serie med parallellspråklige dikt skrevet av ulike minoritetsspråklige forfattere bosatt i Norge. Våren 2020 ble Johanne Fronth-Nygren ble hyret inn som ekstern redaktør hos Aschehoug. 

Nå ble det tydelig at arbeidsmåten Ali Hayder, Hanna Bovim Bugge og Sherin A. Wahab hadde utviklet sammen, kunne brukes i utvidet forstand med redaktøren på laget. Oversetteren Geir Juell Skogseth ble med i arbeidet med diktene til Selma M. Yonus og vi begynte å jobbe i fellesskap med diktene hennes. Redaktør, rådgiver, oversetter og poet jobbet sammen med både diktutvikling og oversettelse. Og da Sherin A. Wahab var koronafast i Egypt, var vi så heldige å få med Hayder Jumaah i arbeidet med diktene til Ali Hayder.

Vi erfarte hvor effektivt, lærerik og gledefylt det kan være å jobbe med oversettelse og redaksjonelle tilbakemeldinger parallelt. Resultatet har vært stadige endringer og bearbeidelser av både de arabiske og de norske diktene i dialog med hverandre. Serien Parallell ble skapt. Aschehoug og Leser søker bok har allerede startet nye samarbeid med to nye poeter og to nye oversettere. Målet er å utvide serien med to nye bøker med dikt skrevet fram parallelt på persisk/norsk og tigrinja/norsk.

Nå skal diktsamlingene Vuggesang for liten kriger (Selma M. Yonus) og Lukta av svart (Ali Hayder) møte sitt publikum. Og når det skjer, har vi et sterkt ønske om at dialogene som bidro til å skape diktene, får leve videre i nye former. Håpet er at møtene mellom språkene og leseren kan føre til nye tanker og nye samtaler mellom ulike lesere. 

Og nå? 

De siste årene har Leser søker bok støttet og utviklet til sammen seks parallellspråklige bøker. Fra og med høsten 2021 er alle disse bøkene å finne både i bokhandlene og bibliotekene. 

Nå er bøkene ute. Nå skal de få lov å være godt synlige i folkebibliotekene, skolebibliotekene og i hele Bok til alle-nettverket vårt. Vi gleder oss til å høre om møtene bøkene skaper. Vi gleder oss til å høre deres erfaringer. Det er i dialog med dere vi kan skape flere bøker. Vi gjør dette sammen. Kjære alle leserne, bibliotekarer, lærere, språkkaféarragører: Del gjerne deres erfaringer med oss. Alles erfaringer er viktige når vi møtes gjennom litteraturen og utvikler den videre sammen. Bare slik skaper vi bøker for alle.