Universell utforming av bøker

Det har vært jobbet med å utvikle gode bøker for personer med ulike typer leseutfordringer i Norge i mange år. Ofte blir disse bøkene omtalt som «tilrettelagte», «lettleste» eller «bøker for lesere med spesielle behov». Slike begreper kan være problematiske. For det første speiler slike ord holdninger til lesere som kan være stigmatiserende. For det andre kan det gi en målsetting som ikke er mulig å oppnå for alle. For finnes det egentlig bøker som kan defineres som «lettleste» for alle typer lesere?

Tilretteleggingstanken har også vært tydelig i forbindelse med lesevansker. Tidligere var det relativt vanlig med egne bøker for enkelte grupper, som skilte seg fra det som ble lest av folk ellers. I de siste årene har tankesettet knyttet til universell utforming bidratt med en ny tilnærming til utvikling av bøker. Universell utforming handler i denne konteksten om å utvikle bøker som kan leses av flest mulig, uten behov for spesielle tilpasninger. I kontekst av bokutvikling innebærer det at det overordnede målet blir å utvikle bøker for mange typer lesere. Bøkene kan inneholde grep som gjør dem mer tilgjengelige for enkelte primærgrupper, samtidig som de kan settes pris på av mange andre. Og utad ser de ut som «helt vanlige bøker», som kan gi en god leseopplevelse for mange.

Denne perspektivendringen finner man også i bokutviklingsarbeidet til Leser søker bok. Universell utforming har ført til nye måter å formidle på, og har gitt bøkene for personer med leseutfordringer en helt ny plass i bokmarkedet. Mens de tidligere fremstod som relativt «tilrettelagt», er det nå vanskelig å skille disse bøkene fra andre, og de leses også av en bred lesergruppe.

«Universell utforming har ført til nye måter å formidle på, og har gitt bøkene for personer med leseutfordringer en helt ny plass i bokmarkedet.»

Hvem er leserne med «spesielle behov»?

Med tankesettet om tilrettelagte bøker følger ofte begreper som «lesere med spesielle behov». Dette er et svært misvisende begrep. Lesere av skjønnlitteratur kan ha ulike formål med lesingen. Noen ønsker seg en spennende historie, andre en god krimgåte, romantikk eller å få seg en god latter. Det overordnede målet er som regel å få en god leseopplevelse. Men, lesere kan ha svært ulike tanker om hva en god leseopplevelse er.

Så hva er da disse spesielle behovene det refereres til hos noen lesere? Det man ofte mener med dette begrepet, er lesere som kan ha behov for ulike løsninger når det gjelder utforming og innhold av bøkene. Noen trenger kanskje spesifikke materialtyper eller enkelte justeringer av innhold, form eller presentasjon. Andre trenger større skrift, følebilder eller enklere språk. Men, det gjør dem ikke til «lesere med spesielle behov». Behovene er de samme som hos alle andre lesere; å få en god leseopplevelse. Måten man oppnår den gode leseopplevelsen på, kan imidlertid være ulik. Begrepet «spesielle behov» bør derfor ikke brukes, siden det både er misvisende og stigmatiserende.

Hva er egentlig «lesing»?

Hvis målet er at man skal gi alle mennesker tilgang til litteratur, er det viktig at man likestiller ulike lesemåter. For mange er lesing ensbetydende med å lese trykt tekst med øynene. Dette synet har ført til at man blant annet i skolesektoren har vurdert lydbøker som mindre verdifulle enn trykte bøker. Man ser det også på ordbruken: man leser en trykt bok og hører på en lydbok. Hva er det som gjør at man ikke kan lese en lydbok? Innholdet i bøkene er det samme, det er bare ulike måter å tilegne seg det på.

Om målet med lesing er lesetrening, der man leser for å utvikle leseferdigheter og øke lesehastighet, kan man forsvare behovet for at bøker må leses med øynene. Hvis målet er at barn og unge skal lese en roman for å utvikle leseglede, er situasjonen en annen. For personer som strever med lesing, kan det å lese med ørene være verdifullt som tillegg til eller erstatning for å lese med øynene. Skal man snakke om lesing i den konteksten, bør alle former for lesing være likestilte: noen leser med øynene, andre med ørene (eller fingrene, om man leser punktskrift).

«Lettleste bøker»

Det har vært en lang tradisjon for å bruke begrepet «lettest» om bøker man anser for enklere å lese enn andre bøker. Disse kan være av to typer. Den ene er bøkene som brukes til leseopplæring for barn. Her finnes det egne serier der formålet er å trene opp nye lesere. Den andre kategorien er bøker som er utformet på en måte som gjør at de skal være enklere å lese. Her kan det være mange typer modifikasjoner i for eksempel utforming, layout, bruk av bilder, et enklere språk eller en tilpasset handling. Slike bøker settes ofte på egne hyller, gjerne merket med «lettlest».

Det er mange utfordringer med begrepet lettlest. For det første vil det variere veldig fra leser til leser hva som oppfattes som lettlest. Det som kan være lett for en person kan være vanskelig for en annen. Forskning har også vist at dersom man merker bøker med slike merkelapper, vil personer med lesevansker unngå disse bøkene fordi man ikke vil bli sett med «den lette boka». Det kan også oppleves stigmatiserende å måtte gå i en egen hylle og finne bøker som tydelig skiller seg ut fra andre bøker. Ved å bruke begreper som «lettlest» om en bok kan man også påvirke folks selvfølelse og lesemotivasjon. Man kan tenke seg opplevelsen av å ha forsøkt å lese en bok merket som lettlest, opplevd den som vanskelig, og ikke ha klart å fullføre den.

Viktigheten av aldersadekvate bøker

Aldersadekvate bøker er også viktig når man utvikler og formidler bøker for personer med leseutfordringer. Det har vært en vanlig strategi å gi denne lesergruppen tynne barnebøker, fordi de anses som «lettere å lese». Slike bøker vil antagelig ikke oppleves som interessante eller relevante for lesere som ikke lenger er barn, og vil neppe stimulere til videre leselyst. Sannsynligvis er virkningen den motsatte. Det kan oppleves som stigmatiserende og umotiverende å få en bok som ikke er aldersadekvat. Derfor er det et behov for universelt utformede bøker som tar hensyn til leserens alder.

Bedre for noen blir ofte bedre for alle

Universell utforming innebærer ofte at tiltak for å gjøre noe bedre for enkeltgrupper øker brukervennligheten og tilgjengeligheten for andre. Hos Leser søker bok finnes det mange eksempler på god universell utforming. Ett eksempel er arbeidet med å gjøre grafiske romaner enklere å lese. Det er lett å anta at tegneserier egner seg godt for personer med lesevansker fordi de inneholder lite tekst og mye bilder. Samtidig er de ofte rotete presentert, kan ha en uklar leserekkefølge, og skrifttypen kan være vanskelig. I tegneserier er det ofte håndskrift og ofte versaler («store bokstaver) som brukes. Det gjør at ordene blir vanskeligere å kjenne igjen for leserne. Derfor har Leser søker bok blant annet jobbet med å utvikle egne skrifttyper som samsvarer med forfatternes håndskrift, og som er skrevet med minuskler («små bokstaver»). Dette er et grep som gjør bøkene enklere å lese både for personer med lesevansker, svakt syn og andre lesere generelt.

Leser søker bok og bøker for alle

Ser man på bøkene som er utviklet av Leser søker bok er det en tydelig utvikling i positiv retning fra tilretteleggingstanken til universell utforming. Man har gått fra et krav om at bøkene skal stå i en egen hylle til at de skal settes innimellom andre bøker som en naturlig del av samlingen. Leser søker bok har også gått bort fra begrepet lettlest, men heller brukt beskrivelser som «litt å lese». Tanken om universell utforming har blitt sterkere både i utviklingen og formidlingen av bøker. Mange bøker utvikles med flere typer lesere i tankene. For eksempel har man sett at bøker som er godt egnet for personer med dysleksi kan være et godt tilbud til fremmedspråklige som lærer seg norsk, for personer som er syke eller av andre grunner trenger en bok som krever litt mindre for å lese.

At bøkene selges i ordinære bokhandler, ser ut som alle andre bøker og også leses av mange typer lesere viser at dette har vært en vellykket strategi. Flere av bøkene som er støttet og utviklet av Leser søker bok har både blitt nominert til og fått prestisjetunge priser i konkurranse med andre bøker på bokmarkedet, som Brageprisen. De leses også av mange som ikke er klar over at de sitter med en bok utviklet for personer med leseutfordringer. Det viser at universell utformingsstrategien er vellykket; man lager en bok som kan leses av mange ulike personer, uten at resultatet er en «lettlest», «tilrettelagt bok» for «lesere med spesielle behov».

– Gerd Berget