Ungdom trenger ny litteratur

De siste årene har det vært skrevet og sagt mye i media om norske ungdommers dårlige leseferdigheter og vaner. «Ungdom leser ikke bøker», sier flere forfattere og bibliotekarer. En undersøkelse rundt unge leseres vaner fra 2019 utført av Norstat viser at i løpet av et år leser 47 % av ungdom bare mellom 1 til 4 bøker, og at 27 % av ungdom leser ingen bøker. (1) I begynnelsen av dette prosjektet utforsket vi derfor flere spørsmål: Er det riktig at ungdom ikke leser bøker? Og hvis de ikke gjør det: Hva er grunnen til at de ikke leser?

I løpet av dette året har vi gjort oss en del erfaringer. Det er med ungdom som med alle andre, de er en stor og mangfoldig gruppe med forskjellige interesser og bakgrunn. Noen leser, noen gjør det ikke, og begrunnelsene varierer. Noen leser rett og slett ikke fordi de ikke har tilgang til bøker, andre fordi de ikke er interesserte i bøker. Vi erfarte i tillegg at mange ungdommer opplever at bøkene som finnes ikke evner å representere dem og det mangfoldet av tanker, følelser, interesser og drømmer de har.

Hva er så en god ungdomsbok? I samtalene med ungdom blir det tydelig at en god ungdomsbok er en bok som engasjerer. Det er gjerne en tekst der ungdom kan identifisere seg med personene og situasjonene de leser om. For noen lesere blir det indre livet til personene viktigere enn den ytre handlingen. Den gode ungdomsboken er for eksempel den som handler om en følsom eller misforstått outsider. Noen av de unge leserne er opptatt av om boken er realistisk eller ikke. En slik realisme kan variere fra om historien reflekterer det leseren går gjennom i den perioden, eller om leseren kan se for seg lignende situasjoner. Et annet bevis for realisme, sett fra ungdommenes side, er at personene ikke er idealtyper eller endimensjonale, men mer komplekse. Noen ungdommer søker etter uttrykk i teksten som minner om egne følelser og motiv, mens andre vil lese om noe helt annet enn seg selv. Noe eventyrlig – noe som man ikke kan gjenkjenne seg i.

Det å søke etter slik mening, kan skje på flere plan. Ungdom vil lese bøker som tar opp temaer som miljø, politikk, fantasy, men de vil også identifisere seg med karakterene de leser om. Per i dag er dessverre ungdomslitteraturen ganske «hvit». Det er i dag dessverre få med minoritetsbakgrunn som skriver ungdomsbøker. Ungdomslitteraturen blir dermed sjelden skrevet av forfattere som har samme bakgrunn som ungdommene i dagens Groruddalen.

Mål om mestring og leseglede

Målet til Leser søker bok er at det skal finnes bøker for alle mennesker. En bok skal helst både gi leseglede og lesemestring. Vi ønsker å åpne bøkenes verden og gjøre bøker til noe som angår alle. Hvordan jobbet vi så med dette målet i prosjektet i Groruddalen? Nøkkelordet i prosjektet var «tilgjengelighet». Vi tenkte at hvis bøker blir gjort tilgjengelig på de stedene ungdom allerede oppholder seg, vil det kanskje føre til at flere som ellers ikke hadde plukket opp en bok, vil gjøre nettopp det. Kanskje de titter litt i en tegneserie mens de venter på kompisene, eller kanskje er oppvekstromanen fra Romsås den første boka han eller hun har lest hvor han eller hun faktisk identifiserer seg med karakterene?

Vi i Leser søker bok har mange års erfaring med å finne bøker som kan passe ulike lesere. Vi kom med tips om mange nye og ulike bøker som alle sammen passer for ungdom. Noe grøss, noe spenning, noe alvor. Både fag- og skjønnlitteratur var representert, i tillegg til mange flotte tegneserier og rikt illustrerte bøker for ungdom. I stedet for å lage bokhyller på klubbene, ble alle bøkene lagt rundt omkring i klubbhusene. Resultatet var slående. Bøkene ble ikke noe fremmed, og mange plukket opp en bok. Og ungdommene fikk ikke bare lese bøkene. De fikk også møte forfatterne og illustratørene bak bøkene.

I disse møtene var det ungdommene selv som intervjuet forfatterne. Jeg kurset 25 ungdommer i å intervjue forfattere og illustratører. Som rådgiver i Leser søker bok, utøvende scenekunstner og forfatter har jeg hatt fokus på å skape inspirasjon og selvtillit . Jeg møtte engasjerte og interesserte ungdommer som i mange tilfeller dessverre hadde veldig lav selvtillit. På vårt første møte spurte jeg blant annet om hvor mange språk de kunne snakke. Den første runden snakket de veldig lavt og så ned i gulvet. Jeg kunne så vidt høre setninger som: «Jeg snakker urdu, engelsk, fransk og norsk», «Jeg snakker tyrkisk, kurdisk, urdu, engelsk og norsk». De hadde så mye kompetanse i språk, men ikke selvtillit nok til å si det høyt. Jeg ba dem rette ryggen, snakke litt høyere og se rett på meg. Noe de også gjorde. Det ble en rørende og sterk stund da de igjen kunne fortelle om alle språkene de hadde erfaring med, der de satt med rett rygg og en helt annen visshet om at de besitter en kompetanse som har stor verdi.

Ungdommene har gjennomført til sammen ti forfatterbesøk. Skoleklasser fra barne- og ungdomskolene i bydelen har møtt flere av de fremste barne- og ungdomsbokforfatterne i Norge. Under hvert besøk satt to-tre ungdommer på scenen sammen med forfatteren eller illustratøren og stilte dem spørsmål som de har laget selv. Spørsmålene som ble stilt i intervjuene laget ungdommene etter at de hadde lest bøkene og diskutert dem med andre elever i klassen. De snakket sammen om temaene, karakterene og historiene, og stilte gode og relevante spørsmål på scenen. De klarte til og med å være kritiske, og de våget også å stille spørsmål om livet til forfatterne. Det var gøy å høre og se! Møtet mellom forfatterne og ungdom gikk over all forventning. Publikum som satt i salen var annen ungdom som også hadde lest boka.

Hva vil ungdom lese om?

Ungdommene vi jobbet med vil lese om alt fra rasisme og gud til politikk og kjærlighet og miljø. Jeg har mange historier jeg kunne dele, men velger en her. Ungdommene ville invitere Guro Sibeko for å snakke om boka Rasismens poetikk, som hun ga ut på eget forlag (Ordatoriet forlag, 2019). De som leste boka ble veldig beveget, og da vi gikk gjennom strukturen til intervjuet, brukte vi masse tid, ikke på selve intervjuet men til å snakke om innholdet i boka og det Guro Sibeko kaller «mikroaggresjoner». Det jeg opplevde i samtale med dem er at de er både beveget og begeistret for å ha fått ord, altså et språk, de kan bruke om noe de selv opplever i sine liv.

Spørsmål jeg har til bokbransjen etter arbeidet med Aktiv i Grorud-prosjektet er: Har vi klart å jobbe for at litteratur i Norge representerer forskjellige grupper i samfunnet? Har vi klart å jobbe på en reell og god måte for å få flere perspektiver representert i litteraturen?

Ungdom skriver selv

Ungdommene i dette prosjektet har fått skriveverksteder også. I arbeidet prøvde jeg å vise deltakerne forskjellige måter tekst kan skapes på. De skrev om gud, naturen, kjærlighet og om å ikke «passe inn». Det var også tekster med masse humor. Vi jobbet også med hvordan høytlesning fungerer som formidling av tekst. Alle måtte lese tekstene sine høyt. Høytlesning har mange fine kvaliteter. Det å lese høyt, å høre sin egen stemme skaper en emosjonell bevegelse blant deltakerne. Gjennom å høre hvordan tekstene høres ut og få reaksjoner fra de andre, inspirer de hverandre. Høytlesning kan bevisstgjøre deltakerne om sitt eget skriveunivers og ikke minst, som Elise Seip Tønnensen påpeker i artikkelen Bøker for hver enkelt og for felleskapet:

«Høytlesning gir hele gruppa en felles leseopplevelse og et utgangspunkt for felles samtaler om litteratur» .

I arbeidsprosessen fokuserte jeg både på det individuelle og det kollektive og la stor vekt på at alle bærer historier og tekst inni seg, uavhengig av språkkunnskaper eller «skoleflinkhet». De skrev ikke bare dikt, de forsøkte seg også på journalistikk. Et eksempel er Kisanet Tesfu Kiflemariam, som er 15 år og går på 10. trinn. Hun er født i Eritrea, men flyttet til Norge i 2011. Hun har skrevet om festivalen i ungdomsavisen Straight Outta Romsås. Hun skriver at dagen var fylt med kreativitet, inspirasjon og læring:

«Alt i alt var denne dagen suksess og elevene satt igjen med ny kunnskap og interesse for litteratur.»

I møte med disse ungdommene er jeg bevisst på det som slampoeten Fredrik Høyer sier i diktet som åpnet festivalen: «Vi trenger et nytt språk». Vi trenger en ny litteratur. Vi trenger å gi vante begreper ny mening. Og hvis vi skal fornye litteraturen og vil at ungdom i dag skal lese det som skrives, må vi jobbe på en annen måte. Vi må ta i betraktning og utfordre de maktrelasjonene som litteraturen, ungdommer, institusjoner og forlag er formet av og er med på å opprettholde. På denne måten tror jeg vi vil være i stand til å få samfunn til å gi rom for og akseptere —og til og med like— nye stemmer og ny litteratur. Bare slik vil vi kunne gi oss mulighet til et nytt språk og nye forståelser.

Fakta: Vi feiret et ettårig arbeid som har gitt ungdom på Grorud tilgang til bøker og forfatterbesøk. Ungdommene har tidligere hatt mange flotte tilbud på disse klubbene, men aldri et litteraturtilbud. Samarbeidet mellom Aktiv i Grorud og Leser søker bok har beriket tilbudet de fem klubbene gjennom prosjektet gir til ungdommene. Grorud kommer, sammen med bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand, dårligst ut på flere levekårsindikatorer sammenlignet med andre bydeler i Oslo. Det dreier seg om inntekt, utdanning, arbeidsledighet og redusert funksjonsevne. De har også en betydelig andel unge som dropper ut av videregående skole. Grorud er en flerkulturell bydel, der 50 % av elevene har en annen landbakgrunn enn norsk – fordelt på rundt 150 land. I bydel Grorud finnes det om lag 3150 barn og unge mellom 10 og 19 år. (3) Mange av disse har ikke tilgang på bøker hjemme, og mange leser ikke andre bøker enn skolebøker.

Klubbene som er en del av dette prosjektet er åpne 40 uker i året. Antall elever som fikk delta på forfatterbesøk er 220.

1) Undersøkelse utført av Norstat for NRK på unge leseres vaner (2019)
2) Lillesvangstu, Marianne, Tønnesen, Elise Seip og Dahle-Larssøn, Hanne Inn i teksten – ut i livet Fagbokforlaget (2007)
3) Oslo kommunes statistikkbank per 2019