Livets harde skole

Livets harde skole

I dag ville vi sagt at det guttene opplever er omsorgssvikt. Bestemor tenker nok at det er livets harde skole hvor hun er en nådeløs lærer.  Men guttene tar også ansvar for egen læring:

«For framtiden vil vi hverken rødme eller skjelve; vi vil venne oss til utskjellingen, til ordene som sårer oss.
Vi setter oss rett ovenfor hverandre ved kjøkkenbordet. Vi ser hverandre i øynene og kommer med stadig fælere ord.
Den ene sier:
– Drittsekk! Rasshøl!
Den andre:
– Soper! Møkkasabb!
Slik fortsetter vi helt til ordene ikke lenger biter på oss, til ørene våre blir døve for dem.
Vi trener etter denne metoden omtrent en halv time hver dag, og så tar vi en tur i byen.»

Hardhet i menneskene

Det er en hardhet i menneskene i Kristofs bok. De er ofte brutale og hjerteløse.  Kristof selv ble født Ungarn i 1935. Hennes oppvekst var preget av krig og uro. Det er nærliggende å tro at Tvillingenes dagbok har hentet materiale fra personlige erfaringer og observasjoner.

Claus og Lucas tilpasningsdyktighet er stor. De manøvrerer seg gjennom sin nye tilværelse på en forskrekkende og samtidig beundringsverdig måte, naive og brutale på samme tid. 

Til tross for guttenes hjerteløse framferd føler vi sympati for Claus og Lucas. De er barn som er kastet ut i en virkelighet hvor overlevelse er det eneste som gjelder, og overlevelse er de tilfeldigvis bedre på enn de fleste. Vi røres også av den omsorgen de viser noen av sine naboer, en luksus de noen ganger tillater seg. 

Kristofs direkte og usentimentale fortelling om krigens konsekvenser både på det personlige og det strukturelle planet er på ingen måte uten humor, og under det hele flyter hennes store innsikt og medfølelse.

Tvillingenes dagbok er den første boken i en trilogi. Etterfølgerne Beviset og Den tredje løgnen er ikke med i Boksøk. Vi mener at de er litt for vanskelige. En leser som har kommet inn i universet vil kanskje likevel kunne ha glede av å lese alle tre.