Hopp til innhold

Tips og ideer for Lesevenner!

Sidsel Platou Aarseth fra Asker har vært Lesevenn i mer enn fire år, og hver tirsdag tar hun turen til Holmentunet bo- og omsorgssenter.

Lesevenn Sidsel i aksjon. Foto: Nikolaj Blegvad.

Sjøl kaller hun seg læsakjærring, og når hun snakker, hører vi den lune dialektklangen fra Hedmarken. Læsakjærring står det også på oppslagstavla til beboerne, der oversikten over ukas aktiviteter står. Og for dem er timen med Sidsel i ordenes og bøkenes verden et av ukas høydepunkt. Når hun en sjelden gang må avlyse, får hun klar beskjed: – Ja, men, det er jo vår dag!

Hvordan ble du Lesevenn, Sidsel?
– Det må jeg innrømme var litt tilfeldig. En god kollega startet som Lesevenn da hun ble pensjonist. Hun leste for en eldre dame én gang i uka, og responsen hos den eldre dama gjorde møtene så meningsfylt og givende – for begge parter! Da jeg selv ble pensjonist, så jeg en liten notis i lokalavisa der biblioteket inviterte til å bli Lesevenn. Da slo jeg til og det angrer jeg definitivt ikke på!

Jeg tar det like seriøst som om jeg skulle på ordinær jobb hver tirsdag. Jeg legger ikke andre avtaler inn i kalenderen som rokker møtene med lesegruppa mi tirsdag formiddag. Ja, for det er blitt en gruppe – ikke én til én-lesing – som jeg trodde det var først. Hver enkelt Lesevenn må finne ut hva man trives best med – å lese for én eller flere. Jeg er veldig entusiastisk for gruppelesing! Det gir stort spillerom for meg som Lesevenn, og skaper fellesskap i gruppa, når beboere med ulike erfaring deler sine tanker i samtalene våre.

Hvordan var det å starte som Lesevenn?
Asker bibliotek har en egen ansatt som koordinerer de 13-14 Lesevennene som er knyttet til biblioteket. Min kontakt på biblioteket ble med på første møte med leder for omsorgssenteret da jeg startet i januar 2019. Da fikk jeg også en egen kontaktperson ved avdelingen som hjelper til med alt det praktiske rundt organiseringen av lesestunden.

Når jeg kommer, sitter alle beboerne klare, så jeg straks kan sette i gang. Å ha en kontaktperson ved institusjonen er helt nødvendig for at samarbeidet skal fungere. De ansatte må vite når du kommer, og hvilke behov du og beboerne har, for at lesestunden skal bli god. Lesestunden bør være på en fast dag og et fast tidspunkt. Beboerne skal være trygge når Lesevennen kommer!  Det skal være en aktivitet de kan stole på at blir gjennomført, for det er ikke all verden av program for beboere på offentlige institusjoner.

Hvordan var din aller første lesestund?
– Jeg har en notatbok der jeg skriver ned forberedelsene mine til hver lesestund. Jeg tar notater etter hver lesestund om hvordan det gikk, og om det er noe jeg skal huske til neste møte. Den 5. februar 2019 har jeg tatt notater fra et møte med to beboere. De ville prøve ut en-til-en-lesing først. Det var to diametralt forskjellige beboere, og viser bredden i menneskemøter, fra «Det er nok nå!» til akademikeren som strålte og ønsket meg «Velkommen igjen!». Jeg forsto allerede etter min første tirsdag, at jeg måtte innstille meg på høyst ulike personer med ulik bakgrunn, livserfaring og fortsatte livsforventninger.

Allerede uka etter hadde nyheten om fast Lesevenn hver tirsdag spredd seg blant beboerne. Kontaktpersonen min spurte om det var greit å samle beboere som var interesserte i fellesstua. Selvsagt var mitt svar JA! Det ble starten på noe helt unikt i min erfaringsverden som engasjert frivillig, privatperson og medmenneske.

Kan du fortelle litt mer om notatboka, hvordan bruker du den?
«Min sorte bok», som jeg kaller den, har blitt mitt Alfa og Omega! Det er den samme boka jeg skrev i etter mitt aller første møte, og jeg har den fremdeles. Her noterer jeg opplegget for alle timene mine, og antall punkter jeg fyller timen med, har økt betraktelig. Jeg skriver også referat fra lesetimen straks jeg kommer hjem. Jeg går gjennom punkt for punkt, noterer reaksjoner og innspill fra beboerne og mine egne refleksjoner. Beboerne kan for eksempel ha spørsmål om ords betydning eller opprinnelse, ord som har dukket opp under lesing eller i samtale. Som hva ordet «pultost» kommer av og hvorfor det heter akkurat det! Eller uttrykk som «Alfa og Omega», som jeg brukte i stad. Hva betyr det, hvordan brukes det – er det for eksempel noen av beboerne som bruker det selv?

Du har en fast struktur på lesetimene dine. Kan du fortelle om den?
I starten av lesetimen noterer jeg meg alle som er til stede. Punkt 1 i lesetimen er å synge hilsesangen, «God tirsdag, Holmentunet». I denne sangen nevner jeg hver beboer med navn. De er like begeistret hver gang, og lurer på om jeg sitter og pugger de 16-18 navnene utenat! Nå har jeg lest for gruppa mi i så mange år, så pugging er ikke nødvending, jeg kjenner ansikt og navn som på enhver annen i min omgangskrets.

Punktlista har utviklet seg i løpet av de årene jeg har vært Lesevenn, men punkt 2 er alltid «Årsvisa» av Alf Prøysen, med et vers for hver måned i året. Verset i den aktuelle måneden synger vi hver tirsdag den måneden. Etter et månedsskifte, snakker jeg om hvilken måned vi er i, hva og hvorfor måneden heter det den heter, hvilke stjernetegn måneden omfatter og hvem i gruppa som har bursdag den måneden. Det er også nærliggende å koble dikt til en måned, så dette er punkt 3 på lista. I juni siterte jeg fra både Hans Børli, Einar Skjæraasen og Nordal Grieg, som alle har nydelige uttrykksfulle dikt om juni! Om noen har bursdag, forteller jeg i plenum hva navnet til vedkommende betyr. Det er populært, og utløser ofte kommentar som «det stemmer, ja» eller en god latter.

Punkt 4 er en Prøysen-stubb – alltid! Alf Prøysen er jo både fra mine hjemtrakter, skriver på min dialekt og det er mer enn 753 stubber å kunne trekke veksler på! Jeg modererer nok dialekta en smule, men en stubb skaper alltid engasjement og for noen, gjenkjennelse. Ofte deler enkelte minner fra eget liv. De korte tekstene utløser gjerne latter, når Prøysen treffer og har et poeng de støtter!

Punkt 5 er ord og uttrykk. Før sommeren snakket vi om uttrykket «Å rette baker for smed». Først fortalte ulike beboere om hva de forbandt med uttrykket. Så tok en 97-åring ordet og fortalte hele historien til Johan Herman Wessel – og om hvordan uttrykket stammer fra hans bok «Smeden og Bageren», utgitt i 1777! Slikt målbinder ei læsakjerring! Som forberedelse til timen hadde jeg lest om hvor uttrykket oppstod og hvorfor det er blitt et munnhell. Men å få forklaringen servert av en engasjert beboer, er noe eget.

Leser du fra lengre litterære tekster for beboerne?
Ja, det er fast post på programmet. Da leser jeg utdrag fra en litterær tekst vi som gruppe er blitt enige om, jeg leser litt hver gang. Dette er punkt 6 på lista. Vi har lest hele romanen «På gjengrodde stier» av Knut Hamsun. Før vi startet, fikk alle mulighet til å si om det var greit å lese Hamsun, med tanke på hans politiske ståsted under krigen. Alle ville at vi skulle lese boka, men flere beboere delte ulike reaksjoner på Hamsun sine bøker under og etter andre verdenskrig. Noen hadde familiemedlemmer som hadde fjernet bøkene fra boksamlingen. Det er virkelig lærerikt å være Lesevenn!

En bør ikke lese for mange sider hver gang. To-tre sider er nok, konsentrasjonen om en opplesning holder ikke så lenge. Da får vi også god tid til å snakke om det vi har lest. Vi brukte lang tid på boka, og da vi var ferdige, fikk jeg spørsmål om hvordan Marie Hamsun hadde hatt det! Så nå leser vi forfatter Birgit Gjernes sin biografi, «Marie Hamsun – et livsbilde». Måten de opplever og uttaler seg om teksten, er for meg som feminist og tidligere tilknyttet Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo, meget spesielt. Jeg responderer ikke på deres syn og uttalelser om Knut Hamsun, sett med Marie sine ord og øyne, men jeg lytter og registrerer engasjementet og forståelsen de har for hvordan Marie hadde det.

Under punkt 7 har jeg valgt å bruke «Utrydningstruede ord 2», av Astrid Skår. Beboerne er ivrige på å dele hva de legger i ulike ord og om de bruker det eller ikke. Jeg spør aldri beboerne: «husker du dette ordet», men: «hva forbinder du med dette ordet». Før sommeren var ukas ord «nidkjær» – og hele gruppa lo av sin egen forståelse og egne eksempler! Alle ler jo ikke, noen kan duppe av, og andre får ikke med seg alt som blir sagt. En gang diskuterte vi uttrykket «En god latter forlenger livet», da fikk vi en herlig samtale om hva den enkelte ler av og morer seg over. Og at beboerne noen ganger kan le fordi de andre ler, selv om de ikke hører alt som ble sagt.

Dette med hørsel er et punkt jeg som Lesevenn er spesielt opptatt av. Det må være en menneskerett å få best mulig oppfølging for å få hørselen ivaretatt! Uten hørsel er det vanskelig for den enkelte å delta aktivt i samtalene. Her må Lesevennene være tydelige overfor institusjonen om god oppfølging av beboerne.

Du har ti punkter på lista di – hvordan avslutter du lesestunden din?
Punkt 8 og 9 på lista er også tatt fra to bøker, «Håndbok for damer» fra Frifant forlag, med råd til kvinner fra ulike skrifter på 1800- og 1900-tallet. Sitatene herfra vekker alltid latter i lesegruppa! For ikke å diskriminere har jeg også inkludert boken «Håndbok for glade gubber», som vekker tilsvarende latter. Om tiden tillater det, legger jeg inn en regle jeg selv brukte som barn. En regle vekker som regel gjenkjennelse, respons og deltakelse. Regle i kor skaper et fellesskap som overskrider alder. Barnet i oss taler samme språk!

Som avslutning på lesestunden, punkt 10, synger vi sammen. I min gruppe synger vi alltid «Jeg gikk meg ut på stien» – i kanon! Det er en skikkelig høydare, før lunsjen skal inntas. De to gruppene vi deler oss inn i, tar selv ansvaret for å synge flere vers! Så avslutter jeg med å si «Takk for i dag og god uke til alle!». De responderer og uttrykker seg så positivt om lesetimen, det går rett i hjertet. Og gjennomgangssetningen er: «Du kommer neste tirsdag?» Jeg går alltid med et stort smil ut døra! Så det er ingen ting å lure på – folk må kontakte sitt lokale bibliotek og bli Lesevenn. Alle finner sin egen metode – om man vil lese for én eller flere – en liten eller en stor gruppe, som jeg har valgt meg. Det er bare å prøve seg fram!

Lesevenn Sidsels punktliste for gruppelesing:

  • Punkt 1:
    Hilsesang.
  • Punkt 2:
    «Årsvisa» av Alf Prøysen.
  • Punkt 3:
    Dikt om måneden.
    Hvilke boere som har bursdag denne måneden?
    Hva betyr navnene til de som har bursdag?
  • Punkt 4:
    Prøysen-stubb.
  • Punkt 5:
    Ord og uttrykk.
  • Punkt 6:
    Opplesing fra lengre litterær tekst.
  • Punkt 7:
    Utrydningstruede ord.
  • Punkt 8 og 9:
    «Håndbok for damer» & «Håndbok for glade gubber».
    Barneregle.
  • Punkt 10:
    Fellessang.

 

Vil du bli lesevenn?

Ta kontakt med ditt lokale bibliotek!

Lytt også til spesialpodkasten «Min metode – En samtale med Lesevenn Sidsel Platou Aarseth», der Platou Aarseth med smittende glede forteller om hvor givende det er å være Lesevenn.

Lytt her!

Se også informasjonsfilmen «Vil du bli Lesevenn?».