Tegnspråk møter norsk i unikt bokprosjekt!

En bok på tegnspråk!

Norsk tegnspråk er et av Norges nasjonale språk. Det brukes av ca. 16 500 personer. Av dem er ca. 5 000 døve. Norsk tegnspråk er et fullverdig og naturlig norsk språk som uttrykkes ved bevegelser i hendene og ansiktet, og oppfattes gjennom synet. Litteratur og bøker på tegnspråk formidles via digitale videofiler, eller andre visuelle løsninger.

Gjennom den nye språkloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, fikk norsk tegnspråk status som et av landets nasjonale språk, på linje med minoritetsspråkene samisk, kvensk og romanes. Gode leseopplevelser er et kulturelt gode, som skal tilbys alle i samfunnet, og er blant annet nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjoner (FN, 1948). Likevel har døve barn mangel på bøker på tegnspråk. Ulike aktører, blant annet Statped Møller kompetansesenter, Tegn.tv og Døves Media både oversetter bøker til tegnspråk og utvikler tegnspråkfortellinger. Gjennom dette viktige arbeidet tilbys døve barn flere bøker. Men i storsamfunnet er det fortsatt stor mangel på tilbud for døve og hørselshemmede. Det finnes få eller ingen bøker som er utviklet på norsk tegnspråk og utgitt på et etablert, norsk forlag.

Dette ønsker vi å gjøre noe med gjennom tegnspråkprosjektet. Prosjektet skal både utvikle ny litteratur på tegnspråk og norsk, utforske publiseringsmetoder og utvikle en formidlingsmetode. Alt dette i samarbeid med aktuelle aktører på feltet. Målet er både å få publisert en bok, og samtidig lære gjennom prosjektet, slik at vi sitter igjen med økt kunnskap om metoder som fungerer.

Et unikt språk

Tegnspråk er visuelt, og grunnleggende forskjellig fra norsk skriftspråk. I utgangspunktet går det ikke an å skrive tegnspråk i en bok. Det finnes riktignok en del bøker med håndtegnede norske tegn som støtte til norsk skrift, men dette er en mellomform mellom norsk og tegnspråk, og ikke norsk tegnspråk. Håndtegnede tegn som støtte til norsk kalles «tegn til tale» eller «NMT» (norsk med tegnstøtte).

Med  tegnspråkprosjektet ønsker vi å utforske muligheten til å skape litteratur der norsk tegnspråk og norsk skriftspråk oppstår på likeverdige premisser. Målet er å la språkene møtes og påvirke hverandre positivt, uten at vi dermed forsøker å presse de to språkene inn i én form. Tegnspråk er et unikt og vakkert språk. Vi ser verdien i å løfte tegnspråk fram som drivkraft i fortellingen fra start. I prosjektet ønsker vi å utforske hva som skal til for å skape et likeverdig møte mellom språkene, der både døve, hørselshemmede og hørende barn inkluderes i den samme litterære opplevelsen. Mange døve og hørselshemmede barn som vokser opp i dag er dessuten flerspråklige, og bruker både tegnspråk og norsk i kommunikasjon med andre. Resultatene av prosjektet håper vi vil bli økt kunnskap om både norsk tegnspråk, flerspråklighet, inkludering, og framtidige muligheter for å utvikle flere bøker for alle.

To bokskapere

For å skape litteratur der språkene møtes, og både døve, hørselshemmede og hørende barn inkluderes, har vi valgt å ha to bokskapere som samarbeider om å lage en fortelling.

Bokskaperne Caisanne Lund og Maiken Nylund.

Caisanne Lund er døv tegnspråkbruker. Hun har vokst opp i en døv familie, og elsker å fortelle eventyr og historier til barn på tegnspråk. Caisanne er utdannet barnevernspedagog og har jobbet med både barn og ungdom. I tillegg har hun jobbet som tegnspråkforteller i tegn.tv.

Maiken Nylund er barnebokforfatter. Hun har skrevet bøkene om Rikka; en populær serie for mellomtrinnsbarn. Maiken er utdannet ved Norsk barnebokinstitutt og har jobbet som bibliotekar. Hun har også reist mye rundt og formidlet bøkene sine gjennom Den kulturelle skolesekken.

I dette prosjektet møtes Caisanne og Maiken. Med sine ulike språk og ulik bakgrunn bringer de inn hver sin unike kompetanse til prosjektet, og i fellesskap utvikler de en ny fortellingen. Sammen diskuterer de rammefortellingen, karakterene, dramaturgien, omgivelsene, vendepunktene og den underliggende tematikken til historien. De utfyller hverandre, og skaper et solid felles utgangspunkt for historien som skal fortelles.

Når rammen er på plass, er tanken at begge får frihet til å jobbe fram hver sin måte å fortelle og formidle historien på. Tegnspråk er visuelt, og fortelles med både kroppen, ansiktet og hendene. Rom og retninger formes med kroppen, stemning og modus formidles med mimikk og uttrykk i ansiktet, og ulike tegn formes med hendene. Norske barnebøker derimot, skrives med ord. Tegnspråk og norsk har ulik setningsbygning. Både setninger, avsnitt og hendelsesforløp struktureres ofte ulikt for å få fram samme budskap. I tillegg må vi ikke glemme at litteratur er en helt særegen form for språk, som arbeides fram på ulik måte gjennom de to språkene. Gjennom prosjektet ønsker vi å utforske hvordan vi kan la språkene påvirke hverandre positivt, og samtidig gi de to bokskaperne rom til å fortelle og formidle den samme fortellingen på to ulike måter, slik at begge språkene forhåpentligvis får skinne og bli til litteratur.

Barna bidrar

Målet med fortellingen er å skape leseglede blant barn, uavhengig av hørsel: Glede over språkene våre, glede over litteraturen, glede over historiene vi kan lese, se, dele og skape sammen. For å sikre at dette blir barnas bok, inviterer vi barna til å delta i å skape fortellingen sammen med bokskaperne.

Når fortellingen har resultert i to ulike førsteutkast – ett på tegnspråk og ett på norsk – skal barna få se og høre den. I samarbeid med bibliotekar Øyvind Bjørkli på tvillingskolene Vetland og Oppsal ønsker vi å gi barna mulighet til å bidra til historien.

Vetland skole er Norges største 1-13 skole for tegnspråklige elever, mens Oppsal skole er en «vanlig» 1–10 skole for hørende barn. De to skolene er samlokalisert etter tvillingsskolemodellen. Det vil si at de har hver sin rektor, hver sin elevgruppe og hvert sitt sett med lærere, men deler enkelte felles lokaler, blant annet biblioteket.

I samarbeid med skolene og Øyvind Bjørkeli vil vi invitere barna til fortellerstunder der de får mulighet til å reagere og kommentere. Slik kan barna påvirke fortellingen som skapes, og de to bokskaperne får mulighet til å justere etter tilbakemeldinger fra barna. Barna blir medskapere. Slik håper vi å lære av barna og utvikle litteratur som treffer, skaper leseglede og engasjement.

Veronica Salinas, Øyvind Bjørkli og Hanna Bovim Bugge på biblioteket på tvillingskolene Vetland og Oppsal.

Mange gode hjelpere

Med oss i prosjektet har vi mange gode hjelpere og samarbeidspartnere. Norges Døveforbund er en interesseorganisasjon for døve og hørselshemmede og en språkpolitisk organisasjon som jobber for å styrke norsk tegnspråks stilling i Norge. Norges Døveforbund er eiere av prosjektet, og via prosjektkoordinator Arash Bagharzadeh får vi gode innspill på det tegnspråkfaglige og til å drive prosjektet på en forsvarlig måte. Stiftelsen Dam forvalter en del av overskuddet til Norsk Tipping, som skal gå til helseformål. Via Norges Døveforbund ble søknaden til dette prosjektet vurdert som grundig og godt av Stiftelsen Dam, og med det fulgte en pengestøtte som er avgjørende for at prosjektet kan gjennomføres. Det er vi veldig takknemlige for.

Tegn.tv, med Finn Arild Thordarson i spissen, arbeider med å utvikle, produsere, samle og distribuere tegnspråkfilmer for både barn, ungdom og voksne. Med sine mangeårige erfaringer er ansatte hos Tegn.tv viktige rådgivere for vårt prosjekt. Ved oppstarten av prosjektet dro vi derfor til Sandefjord for å snakke med Finn Arild Thordarson, Casper Lund, Rebekka Kristiansen og Arnfinn Vonen om deres metoder og anbefalinger. I Sandefjord ble vi introdusert til det viktige arbeidet som gjøres med å utvikle visuelle historier, og vi hadde gode diskusjoner om hvordan vi best kan ivareta intensjonene i prosjektet vårt.

Liv Hilda Sunde, Hanna Bovim Bugge, Casper Lund, Veronica Salinas, Finn Arild Thordarson, Rebekka Kristiansen og Arnfinn Vonen.

Arnfinn Vonen er professor i lingvistikk og tegnspråk, nestleder i tegn.tv og tidligere direktør i Språkrådet. Han deltar i prosjektet som rådgiver på det tegnspråkfaglige. Nylig satte Arnfinn oss i kontakt med Donna Jo, en amerikansk lingvist og barnebokforfatter som, sammen med sin døve kollega Gene Mirus står bak en rekke to-språklige tegnspråk/skriftspråk-bøker gjennom prosjektet Rise. Rise samarbeider per i dag 33 ulike land om å produsere bildebøker på tegnspråk digitalt.

Vår viktigste samarbeidspartner i prosjektet er Norsk barnebokinstitutt, der vi samarbeider tett med forsker og formidler Veronica Salinas. Veronica har mange års erfaring i å utvikle gode formidlingsmetoder for barn og unge. Hun har blant annet utviklet en bok med symboler og en formidlingsmetode for barn som bruker ASK – alternativ supplerende kommunikasjon. I dette prosjektet samarbeider hun tett med prosjektleder Hanna Bovim Bugge og Lina Undrum Mariussen i Leser søker bok. Hun er en prosjekt- og diskusjonspartner, og vil også ha hovedansvar for å utvikle en formidlingsmetode av boka til både hørende, hørselshemmede og døve barn.

Hanna Bovim Bugge fra Leser søker bok og Veronica Salinas fra NBI.

To bøker

Cappelen Damm er Norges største forlag, og ønsker, som forlagssjef Ragnfrid Trohaug uttrykker det, å ta del i det samfunnsansvaret som følger med en slik posisjon. Forlaget er en viktig samarbeidspartner i prosjektet og bidrar i utviklingen, produksjonen og publiseringen av denne helt spesielle boka. Den erfarne barnebokredaktøren Pia Larsen er Cappelen Damms redaktør for boka.

Eller skal vi si bøkene? Vi begynner allerede nå å se at det kan være hensiktsmessig at prosjektet ender opp med to ulike plattformer for fortellingen; en videobok der tegnspråk får være bærende, og en fysisk bok der skriftspråket dominerer. Begge bøkene knyttes sammen med illustrasjoner. Cappelen Damm Utdanning har bred erfaring med digital produksjon og videobok, og er derfor koblet på prosjektet.

Pia Larsen, Hanna Bovim Bugge, Lina Undrum Mariussen, Veronica Salinas, Caisanne Lund og Maiken Nylund.

For å ivareta redaksjonell balanse, samarbeider vi i tillegg med Mia Aspelien, som behersker både tegnspråk og norsk. Hennes oppgave blir å gi tegnspråkfaglig redaksjonell tilbakemelding på tegnspråkfortellingen. Gudny Ingeborg Hagen står blant annet bak den kjente barne-TV-serien «Vertshuset den gylne hale» (1989); et TV-program som var blant de første som introduserte tegn for majoritetssamfunnet. Hun har i tillegg mange års erfaring som førskolelærer for hørselshemmede barn på Voldsløkka barnehage i Oslo. Hun vil bidra med tilbakemeldinger på begge versjonene når boka begynner å ta form.

Vi er allerede godt i gang med å samle trådene i dette prosjektet, og er spente på hva vi kommer til å lære av hverandre.

Vi kjenner oss heldige som får muligheten til å utforske mulighetene som dukker opp når litterær tegnspråkfortelling og norsk barneboklitteratur møtes, og skaper noe nytt. Forhåpentligvis til glede for mange barn – en feiring av språkmangfoldet og litteraturen!