Hopp til innhold

Sult i tegneserieformat

– Bortsett fra at språket er gammeldags, så vil jeg si at Hamsuns bøker er veldig tilgjengelige. Sult er fengende og lettlest, og føles like aktuell i dag, sier tegneserieskaper Martin Ernstsen.

Fotograf: Nikolaj Blegvad

Martin Ernstsen, du har akkurat gitt ut tegneserieversjonen av «Sult» av Knut Hamsun. Vi har vært med som rådgivere på prosjektet, er du klar for en prat og liten rusletur i Slottsparken?
Absolutt!

Du har gjort en helt vanvittig imponerende jobb med dette prosjektet. Hvordan har prosessen vært?
Takk! Det har vært ganske intensivt.
Jeg har jobbet fulltid i over tre år med boken, og har som regel jobbet lørdager også for å komme i mål i tide. Bokmessen i Frankfurt var fra starten av en forutsetning for den tyske utgaven, og det stresset meg litt. Manus og storyboard kom på plass over en sommer – det er en utrolig spennende del av prosessen hvor det går raskt fremover, og det er som om tegneserien manifesterer seg foran øynene på en. Det er også den mest kreative delen av jobben, man får la idéene strømme og leke seg med mulighetene og fryde seg over potensialet. Til sammenligning føltes de tre årene med å tegne boken ferdig mer som å løpe et maraton – heldigvis får man også litt Runner’s High!

Jeg hadde hele tiden fokus på å ha det gøy med hver side jeg tegnet, og fant metoder for å holde det interessant. Én måte jeg gjorde dette på var å hele tiden prøve ut nye måter å jobbe med gråtoner og overganger, å leke med lys og skygge, og med sidekomposisjonene. Jeg har lært mye om ulike måter å bruke blekk av å jobbe med denne boken. Jeg prøvde å ikke tenke for mye fremover, på hvor mye som gjensto, men heller fokusere på én side av gangen. Men det er vanskelig å ikke kikke bort mot målstreken, og noen ganger føltes den utrolig langt borte, og det var litt overveldende. Men jeg må si at det har vært utrolig kult å jobbe med prosjektet. Jeg føler meg heldig som har fått æren av å være den den som får gjøre «Sult» til en tegneserie.

Hvorfor Sult og Hamsun?
Det var faktisk litt tilfeldig. Jeg var på tegneseriefestival i Angouleme, Frankrike med tegneseriekollega Håvard S. Johansen. Han hadde blitt spurt om å gjøre en adapsjon av Sult for Minuskel forlag, og hadde allerede begynt å skrive på manus. Men han måtte si oppdraget fra seg da han hadde for mange andre prosjekt, så jeg så mitt snitt til å spørre om det var mulighet for at jeg kunne gjøre en pitch. Håvard gav meg kontaktinfo til Alexander på Minuskel, og jeg tegnet fem sider for å vise han hva jeg så for meg. Det var også en annen serieskaper som pitchet samtidig, men prosjektet gikk heldigvis til meg.

Hamsun er vel kanskje ikke kjent for å være den mest tilgjengelige forfatteren, og språket er jo preget av det er skrevet på slutten av 1800-tallet. Hvordan har du klart å gjøre dette prosjektet Leser søker bok-vennlig?
Bortsett fra at språket er gammeldags, så vil jeg si at Hamsuns bøker er veldig tilgjengelige. Sult er fengende og lettlest, og føles like aktuell i dag.  Men språket er nok en barriere for mange. I tegneserieadapsjonen er språket modernisert, samtidig så fortelles mye av historien i det visuelle, og boken har mange ordløse sekvenser. Det er ikke en veldig teksttung tegneserie, derfor har den til gjengjeld blitt ganske lang, ca 40 sider lenger enn romanen. Jeg har fått en egen font spesiallaget etter min egen håndskrift for dette prosjektet, det gjør at selve teksten er veldig lesbar, samtidig som det ser håndtekstet ut.

Du har sikkert måtte gjøre en del vanskelige valg underveis, scener som må utelukkes, tekst som må kuttes og andre ting. Hvilke valg har vært de tøffeste?
Sult er veldig episodisk, det veksler mellom oppturer og nedturer. Episodene sier ikke alltid så mye i seg selv, men flettes sammen til en større helhet og gir en slags rytme. Det er mye som ikke er essensielt for historien, men som allikevel er vanskelig å ta bort. Når jeg fjerner en episode så påvirker det så mange andre ting som det ikke er lett å ha oversikt over. Det har vært utfordrende å velge ut hvilke ting som skal med og hva som kan strykes – det er så mye tilfeldige ting som skjer, men det ene leder til det andre. Det har også vært vanskelig å fjerne overflødig tekst, ganske enkelt fordi Hamsun sin tekst er så utrolig bra, så jeg har måtte tatt noen «kill your darlings».

Jeg ble bedre på å kutte ting underveis i prosessen, resultatet av det var at det første kapittelet ble mye lenger enn de andre (siden jeg hadde skrevet og tegnet det først). Så jeg måtte inn og fjerne en 10-12 ferdig tegnede sider fra første kapittel, men det gjorde boken mye bedre som helhet og det første kapittelet flyter nå mye bedre.

Tenker du at dette er Guds gave til norsklæreren?
Håper det! Det hadde vært utrolig kult om tegneserien blir lest som pensum i ungdomsskolen, jeg tror den kan appellere til ungdom.

Hører du på musikk når du jobber?
Ja, stort sett hele tiden mens jeg tegner. Hørte mye på Synthwave mens jeg jobbet på Sult. Det ble en rar kontrast mellom 1980-talls-musikken jeg hadde på ørene og 1890-talls Kristiania som jeg hadde for øynene, men musikken hjalp meg holde det gående mange sene kvelder!

Har du et favorittord?
Da vil jeg gjerne ta et ord fra Sult … ‘Fortrydelig’ er fint, kanskje det burde tas i bruk igjen?

Hvis du må velge, liker du best å lese høyt eller bli lest for?
Lese høyt.

Det brenner i huset ditt, hva gjør du?
Håper brannslukningsapparatet er brukbart, selv om det er utgått på dato.

Hva brenner du for?
Jeg brenner mest for å fortelle i tegneserier.

Hvilken bok har du gitt bort flest ganger bort i gave?
Brave New World

Får du fort latterkrampe? Husker du sist?
Husker ikke sist, men det skal litt til. Man må hause hverandre opp, det hjelper å være overtrøtt.

Du er med på 4-stjerners middag. Hvem er drømmegjestene dine (de kan være døde, levende eller fiktive karakterer), hva blir underholdningen og hva serverer du?
Jeg skulle gjerne delt en flaske rødvin med Alan Watts.