Hopp til innhold

Språkkafeer er en viktig kunnskapsarena

Språkkafeer har blitt en viktig møteplass og integreringsarena for landet vårt. Både deltagere og frivillige kommer styrket ut av kafeene, der ulike mennesker møtes for å snakke norsk sammen.

«Slabberas» er en nasjonal nettverkssamling om språkkafeer. Målet med årets samling 2.november, var å sette søkelys på det som skjer i språkkafeene, dele erfaringer og se framover. Samlingen ble arrangert av Viken fylkesbibliotek i samarbeid med Leser søker bok, OsloMet og Deichmanske bibliotek.

 

Foto: André Strand, Viken fylkeskommune

«Språkkaféene er et populært tilbud for nyankomne til Norge, og er for mange en av de viktigste arenaene for å lære norsk språk, ved siden av norskkurs. I tillegg er det en viktig møteplass. For noen er dette det første stedet de knytter kontakter i Norge. Og det skjer i en uformell setting, som ikke stiller krav, som for eksempel på et norskkurs. I Oslo har vi sett at mange reiser fra bibliotek til bibliotek på språkkafé, hver eneste dag, og flere trives så godt at de etter en stund gir tilbake ved å bli frivillige,» sa Omar Samy Gamal (SV), byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune.

Tonje Kristensen (Ap), fylkesråd for kultur og mangfold i Viken fylkeskommune, framhevet at «språkafeene er en av de viktigste kunnskapsarenaer og møteplasser vi har».

Foto: André Strand, Viken fylkeskommune

 

Dialogisk lesing
Veronica Salinas fra Leser søker bok delte erfaringer fra litteraturbaserte språkkafeer og om verdien av å bruke litteratur som utgangspunkt for meningsfulle samtaler på norsk. Gjennom jobben sin som rådgiver i Leser søker bok, har hun de siste seks årene ledet flere språkkafeer der hun har prøvd ut flere måter å bruke litteratur som springbrett til gode samtaler. Salinas har erfart at det å lese litteratur sammen og snakke fritt om det som står i boka, skaper glede og engasjement blant både deltagerne og arrangørene. Litteraturen åpner opp for meningsfulle samtaler mellom ulike mennesker, der alle er likestilt uansett norsknivå. 

Selv om mange språkkafeer holdes på et bibliotek og av bibliotekarer, er det overraskende få språkkafeer som bruker litteratur, har Salinas erfart. Leser søker bok gjennomførte i 2019 en spørreundersøkelse for å kartlegge antall bibliotek i landet som brukte litteratur i språkafeene sine. Det viste seg at kun 23,61% av de som arrangerer språkkafeer tok utgangspunkt i skjønnlitteratur og sakprosa. Her ligger det med andre ord et stort og uutnyttet potensiale. 

Ved høytlesing øker deltakerne ordforrådet sitt og forståelsen av hvordan de norske ordene brukes. Deltagerne blir engasjerte og mange knytter de norske ordene til ord på andre språk som de kan fra før. Slik sett er bruken av litteratur i språkkafeene er en nøkkel til læring. 

Foto: André Strand, Viken fylkeskommune

Samtidig gir god litteratur språk til deltagernes egne erfaringer, på en helt annen måte enn det språket som oftest brukes i undervisningen. En felles litterær opplevelse kan åpne opp for temaer det ellers kan være vanskelig å snakke om, uten at det blir for personlig. Fordi samtalen springer ut fra en bok, kan deltakerne alltid returnere til boka, og de følelsene og opplevelsene som formidles der. Litteraturen gir rom til likestilte møter. Alle tanker, meninger og tolkninger er verdifulle. Og du trenger ikke å være god i norsk for å kunne delta med en tanke eller et innspill. Bruken av litteratur fører til samtaler der deltagerne og arrangørene virkelig kan dele refleksjoner og erfaringer.

Salinas delte også ferske erfaringer fra digitale språkkafeer. Da landet ble stengt  i mars på grunn av korona, ble også alle de fysiske språkkafeene stengt. I samarbeid med OsloMet, Deichman bibliotek og Leser søker bok, startet Salinas i stedet en ukentlig digital språkkafe. I disse språkkafeene er litteratur utgangspunkt for samtalene. Litteraturen har nok en gang vist seg å være samlende og inspirerende. Salinas har brukt en metode hun kaller for dialogisk lesing, der alle leser sammen og der alles meninger og reaksjoner får komme fram. 

Felles integreringsprosjekt
Jamie Johnston er forsker ved OsloMet og har spesialisert seg på språkkafeer. På samlingen delte hun funn fra forskningen sin. Johnston har sett at mange språkkafeer har en større og viktigere rolle enn man først skulle tro: Når mennesker fra ulike kulturer og med ulik språkbakgrunn snakker sammen på et likestilt nivå, minsker forskjellene, fremmedfrykten og intoleransen. Integreringen begynner å gå «begge veier»; både deltagerne og arrangørene deltar i et felles integreringsprosjekt, der alle må lære av hverandre og bidra til økt forståelse og vennskap. 

For tiden leder Jamie Johnston et forskningssamarbeid mellom OsloMet, Deichman og Leser søker bok, der målet blant annet er å se på hvordan litteratur kan styrke den likestilte samtalen i språkkafeene. 

Johnston er fra USA og norsk er ikke hennes førstespråk. Johnston imponerte likevel alle med å holde foredraget på norsk – for aller første gang. Norskkompetansen har hun fått fra språkkafeer. En bearbeidet utgave av foredraget til Johnston kan leses her.


Digitale språkkafeer
Språkkafearrangørene  Shelli Lake og Louis Sanchez, begge fra fra Deichman Stovner, møtte Veronica Salinas til samtale om digitale språkkafeer.  Samtalen ble ledet av Camilla Sørbye. Lake og Sanchez flyttet også den faste språkkafeen sin inn i det digitale rommet da korona skapte restriksjoner for gjennomføring av fysiske arrangement.  Digitale språkkafeer har blitt et viktig og populært tilbud under korona. Mange som er nye i Norge har opplevd sterk isolasjon i denne tiden. I den digitale språkkafeen skapes et sosialt rom der det er mulig å møtes til tross for restriksjonene, og fortsette å lære seg norsk språk og kultur. 

Samtaledeltagerne delte utfordringer og muligheter ved digitale språkkafeer. Mange savner å kunne møtes på biblioteket. Under vanlige forhold er bibliotekene den perfekte arena for språkkafeene. Bibliotekene er et åpent, gratis og terskelfritt tilbud. Her er man omgitt av litteratur og kunnskap. Man kan lese tidsskrifter og bøker på mange forskjellige språk, og kan få hjelp av dyktige bibliotekarer til å finne fram.

Samtidig gir digitale språkkafeer muligheter for flere til å kunne delta. Noen kommer seg kanskje ikke hjemmefra fordi de passer barna – da kan digitale språkkafeer fungere fint. Andre er på jobb, og logger seg inn på språkkafeen i en pause. Den digitale løsningen gir også muligheter til å møtes på tvers av kommune, fylke og landegrenser. Digitale språkkafeer er noe de alle tre ønsker å fortsette med også etter pandemien, i tillegg til den fysiske. 

Nettverkssamlingen ble arrangert i  nye Deichman Bjørvika. På grunn av koronasituasjonen og smittevern, var det begrenset plasser i salen, til gjengjeld ble arrangementet direktestrømmet til 130 deltagere over hele landet.