Hopp til innhold

Ordknappen 2024 på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer

Ordknappen 2024 ble i dag delt ut på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

Fra øverst til venstre: Ronja Svenning Berge, Cecilie Kirkaune Bodahl, Trond Bredesen, Oda Valle, Camilla Kuhn, Haile Bizen, Aina Basso, Helen Blind Brandsfjell, Ánne Márjá Guttorm Graven og Oddbjørn Hansen fra Det flerspråklige bibliotek.

I Kulturhuset Banken fikk de fremmøtte oppleve joik og musikk av Torgeir Vassvik før Camilla Kuhns «Ryddetid» ble lest på tre språk. Oversetterne Ánne Márjá Guttorm Graven og Helen Blind Brandsfjell leste «Ryddetid» på henholdsvis nordsamisk og sørsamisk og skuespiller Anderz Eide leste på norsk.

Camilla Kuhn mottok Leser søker boks Spesialordknapp for «Ryddetid», som nå snart finnes i 12 parallellspråklige utgaver. Da Leser søker bok og Cappelen Damm i sin tid skulle velge en bok for barn som egnet seg til parallellutgaver, falt valget på «Ryddetid», en humoristisk og lettlest Leseløve. Boka kom ut første gang ut på Cappelen Damm i 2012, og var en populær bok også før den ble parallellspråklig. Med «Ryddetid» har Camilla Kuhn både skrevet og illustrert en godt komponert fortelling, som berører viktige temaer med humor og gjenkjennelse. Bokas allalderkvaliteter gjør at den passer for mange lesere, både barn og voksne. De ulike «Ryddetid»-utgavene har blitt svært populære, og skaper språkglede, stolthet og åpenhet for et fellesskap med plass til flere kulturer og flere språk samtidig.

Haile Bizen leste fra sin parallellspråklige diktsamling, «La oss si at jeg er», og skuespiller Anderz Eide leste fra Aina Bassos «Eg rissa desse runene» og Ronja Svenning Berges «Hvis det ikke brenner». Alle tre opplesningene ble tonesatt av musiker Morten Qvenild. Qvenild spilte også til bildefremvisningen av Trond Bredesens grafiske roman, «Mora mi». Under arrangementet ble det også vist en bokanbefalingsvideo av «Esters univers», skrevet og illustrert av Oda Valle, og en felles video for «Ryddetid»-prosjektet.

– Språk, litteratur og lesing, det henger tett sammen. Det handler både om å bli trygg i eget språk og møte nye språk og kulturer. Gjennom litteraturen opprettholdes og utvikles språk og skriftkultur. Litteraturen skaper empati og viser andre tankemåter og handlingsmønster som bidrar til gjenkjennelse, formidle felles verdier og identitet, utfordre og få oss til å forstå. Språk er en dør inn til ulike kulturer, og behersker man språket har man tilgang på de kulturelle nyansene. Språket er et viktig redskap for å utrykke, bevare og utvikle både en kultur og en identitet. Det å utvikle lesegleden og være positivt innstilt til å lese, det er derfor veldig viktig og lesing er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende for at demokratiet skal fungere, sa statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Even Aleksander Hagen, da han åpnet utdelingen av Ordknappen.

– Vi i Leser søker bok er svært glade for å jobbe med kremen av forfattere, oversettere, illustratører og tegneserieskapere. Prisvinnerne har på ulikt vis skapt kvalitetslitteratur som når ut til flere lesere. De fortjener all heder og ære og en Ordknapp her i kveld, sa daglig leder i Leser søker bok, Monica Helvig, da hun ønsket velkommen til Ordknappen onsdag kveld.

 

Boksøkprisen og Bransjeprisen

Ordknappen er Leser søker bok sin egen pris og deles ut til forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere som har samarbeidet med foreningen for første gang.

For et par år siden utvidet foreningen Ordknappen med to nye priser; Boksøkprisen og Bransjeprisen. Boksøkprisen deles ut til en som i løpet av fjoråret har utgitt en bok som treffer ulike typer lesere, uten støtte eller i samarbeid med Leser søker bok. Bransjeprisen deles ut til en i litteraturbransjen som har vist et ekstra engasjement for å gjøre bøker tilgjengelig for alle.

I år mottok Aina Basso Boksøkprisen for sin novellesamling, «Eg rissa desse runene». Bransjeprisen gikk til Det flerspråklige bibliotek. Gjennom sin rolle som et bibliotek for bibliotekene sørger de for at det finnes bøker på mange ulike språkområder i landet vårt. Det flerspråklige bibliotek bidrar til tilhørighet, aksept og mangfold i praksis ved å bringe verden inn i Norge og gjøre oss til et mer mangfoldig og opplyst samfunn.

Mottakerne av Ordknappen 2024

Ronja Svenning Berge for «Hvis det ikke brenner»

Ronja Svenning Berge skildrer med et elegant og sobert uttrykk mellommenneskelige situasjoner og relasjoner. I en bearbeiding av et traume, som vi aldri helt får vite hva handler om, er dette hovedsakelig en fortelling om hvordan ulike vennskap gir rom for ulike behov i hverdagen. Berge viser i sitt arbeid evnen til å observere, så vel som hun mestrer å gjenskape observasjonene i tegningen … Boken er nesten fri for dialog, men med små gester og snedig mimikk bæres fortellingen frem på elegant vis … Berge er modig i sitt språk; der fortellingen skjer i et rolig og filmatisk tempo våger hun å dyrke de rene linjene, i et billedunivers av høy kvalitet.

Trond Bredesen for «Mora mi»

«Mora mi» er en sterk fortelling der Trond Bredesen tar oss med inn i en vanskelig tid da hans mor på slutten av livet lå på aldershjem med alvorlig demens. De visuelle skildringene av hverdagslige øyeblikk i morens liv, er ærlige og usentimentale, fylt med varme, humor og kjærlighet … Trond Bredesen utpeker seg som en suverent dyktig tegner, noe som tydelig kommer til syne i denne boken. Lette og skisserte tegninger i farge- og gråblyant har kvaliteter som tydeliggjør budskapet på formidabelt vis. Han utnytter tegningens kvaliteter, der motivene gradvis blekner og blir mer skisserte, i takt med morens hukommelse og skrøpelighet.

Oda Valle for «Esters univers. Bonusbror og marsvintrøbbel»

Tegneserieskaper Oda Valle har med «Esters univers» skapt en humoristisk, varm og sår fortelling om hvordan det er å bli en del av en bonusfamilie … «Esters univers» har stort lesedriv. Oppslagene er fargerike, luftige og varierte og fylt med visuelle detaljer som tar leseren tett på karakterenes følelser. En spennende, dialogfylt historie fanger leseren og driver fortellingen framover. Språket flyter lekent, fonten har god lesbarhet og samspill mellom ord og bilde skaper et rikt og levende univers som det er lett å leve seg inn i.

Haile Bizen for «La oss si at jeg er»

Bevegelse og forflytning står sentralt i Haile Bizens parallellspråklige diktsamling «La oss si at jeg er». Dikt-jeget prenter inn fotavtrykkene sine både i ørkenen i Sahara og i iskald norsk snø. Som en del av diktserien Parallell vever boka et nett av stier og forbindelser mellom landskap og kulturer, mellom Eritrea og Norge, med dikt på tigrinja og norsk side ved side … Med «La oss si at jeg er» markerer Bizen seg som en modig poet som trosser frykt og sensur, og fyller et hull i norske leseres bevissthet med innsikter fra et lukket land. Haile Bizens dikt setter ord på vesentlige og sårbare erfaringer ved det å være menneske og inviterer til dialog som gjør oss i stand til å forstå hverandre bedre på tvers av kulturer og språk.

Helen Blind Brandsfjell for oversettelse av «Ryddetid»

Helen Blind Brandsfjell har oversatt Camilla Kuhns bildebok, «Ryddetid», til sørsamisk … «Ryddetid» er en godt komponert fortelling som sier mye på liten plass. Hvert ord må veies nøye. Med sin oversettelse sørger Helen Blind Brandsfjell for at flere sørsamiske barn får en Leseløve på sørsamisk. Boka er også et viktig bidrag til at flere barn får kjennskap til det sørsamiske språket og kunnskap om at det finnes flere samiske språk.

Ánne Márjá Guttorm Graven for oversettelse av «Ryddetid»

Ánne Márjá Guttorm Graven har oversatt Camilla Kuhns bildebok, «Ryddetid», til nordsamisk … «Ryddetid» er en godt komponert fortelling som sier mye på liten plass. Hvert ord må veies nøye. Med sin oversettelse har Ánne Márjá Guttorm Graven sørget for at nordsamiskspråklige barn endelig får en Leseløve på nordsamisk. Men boka er ikke bare til glede for barn som kan nordsamisk. Boka fører også til folkeopplysning og interesse for samiske språk blant alle barn i Norge.

Sivert Kintel for oversettelse av «Ryddetid»

Sivert Kintel har oversatt Camilla Kuhns bildebok, «Ryddetid», til lulesamisk … «Ryddetid» er en godt komponert fortelling som sier mye på liten plass. Hvert ord må veies nøye. Med sin oversettelse bidrar Sivert Kintel ikke bare til at vi har en barnebok på lulesamisk som lulesamiske barn kan lese. Boka er også et viktig bidrag til at flere i Norge får kjennskap til det lulesamiske språket og det viktige språkpolitiske arbeidet som gjøres.

Spesialordknapp til Camilla Kuhn for «Ryddetid»

Da Leser søker bok og Cappelen Damm skulle velge en bok for barn som egnet seg til parallellutgaver, falt valget på «Ryddetid», en humoristisk og lettlest Leseløve, skrevet og illustrert av Camilla Kuhn. «Ryddetid» er en godt komponert fortelling som sier mye på liten plass … Boka er både morsom og overraskende, samtidig som den tar opp temaer som rydding, likestilling, kjønn og rettferdighet på en morsom og lettfattelig måte. Bokas allalderkvaliteter gjør at den passer for mange lesere, både barn og voksne.

Boksøkprisen til Aina Basso for «Eg rissa desse runene»

«Eg rissa desse runene» kom ut på Samlaget i 2023 og er ei samling korte noveller. Basso spinn forteljingane ut frå verkelege runeskrifter. Dei fortetta historiene er skrivne fram med realisme og beisk humor … Historia er spanande, skrivestilen fengande og munnleg, sidene i boka er luftige og kapitla korte – alt dette er gode, inviterande grep som skaper stort lesedriv. Med si knappe og handlingsmetta form og si sterke kjensle for tida og folka, gjer Basso tekstane sine tilgjengelege for alle lesarar. Det er ei stor bragd.

Bransjeprisen til Det flerspråklige bibliotek

Litteraturen har en iboende evne til å opplyse, skape innsikt og bygge empati og forståelse. Flerspråklighet er et gode – både for enkeltindivider og for samfunnet vi lever i. Gjennom tilbudet til Det flerspråklige bibliotek får enda flere lesere muligheten til å lære både seg selv og verden bedre å kjenne … Det flerspråklige bibliotek bidrar til å bringe verden inn i Norge, og gjør oss til et mer mangfoldig og opplyst samfunn.