Litteratur som springbrett

Glidende, dykkende, blafrende rundt ørene på oss

«Og som var det et svar, kom sommerfuglene til oss, nedstigende fra svimlende høyder som vårblomster i alle fantasier farger og mønstre. Glidende, dykkende, blafrende rundt ørene på oss. Vi sto så stille, skulder mot skulder, stanset som trafikk på broer, hver pust ble holdt, hvert øye var åpnet, ventende på den nærmest vektløse velsignelsen.»

«Wow! For en beskrivelse. Det kjennes som om sommerfuglene er hos meg nå. Jeg husker hvordan det kjennes når sommerfuglen lander på meg, de er så lette at du må stå helt stille.»
«Hva betyr blafrende?»
«I hjemlandet mitt sier vi at sommerfuglene er de døde som kommer på besøk til oss.»
«Hva betyr velsignelsen?»
«Tror du de varsler noe vondt som skal skje? Eller noe godt?»

Dette eksempelet, reaksjonene og spørsmålene er hentet fra en av de digitale språkkafeene der vi bruker litteratur som utgangspunkt for å snakke norsk sammen. I løpet av det siste året har vi arrangert og gjennomført nesten over tretti slike språkkafeer. I disse møtene samles ulike mennesker fra ulike land til et Zoom-møte. Vi sitter på hvert vårt sted i Norge, foran hver vår skjerm. Vi møtes for å lese sammen, og for å snakke om det vi leser. Boka vi leser, deles på skjermen, slik ser alle den samme boksiden samtidig. I eksempelet over leser vi bildeboka «Fortellinger fra Indre By» av Shaun Tan. 

Leser søker bok har bred erfaring i å bruke litteratur som utgangspunkt for gode og likestilte samtaler i språkkafeer. Rådgiver Veronica Salinas har reist rundt til ulike språkkafeer over hele landet med bøker i over syv år. Da landet stengte ned for et år siden, flyttet vi språkkafeen inn i det digitale rommet, og har arrangert digitale språkkafeer med litteratur nesten hver uke. Hva har vi lært om hvilke bøker som egner seg? 

God litteratur med inkluderende språk 

Når vi velger bøker til digitale språkkafeer, ser vi etter bøker med et språk som er lett nok for voksne som holder på å lære seg norsk. Men like viktig er det at bøkene har en kunstnerisk komponent som gjør dem interessante. God litteratur trenger ikke å ha et vanskelig språk for å ha høy litterær kvalitet. Det handler mer om hvordan ordene brukes. Alle mulige sjangre kan fungere. I løpet av disse årene har vi erfart at de bøkene som fungerer best, ofte har en kombinasjon av disse egenskapene: 

• De har ofte et relativt enkelt språk 
• De har en poetisk eller kunstnerisk komponent som gjør dem interessante for en voksen leser 
• De har en åpenhet som inviterer til tolkning og diskusjon 

Oppsummert kan vi si at disse bøkene har egenskaper som gjør at de treffer oss både intellektuelt, emosjonelt og språklig. Bøkenes litterære kvaliteter og «åpnende» egenskaper får oss som leser teksten sammen til å tenke, analysere, tolke og assosiere. Uten at teksten begrenser oss til riktige eller gale svar. De relativt enkle ordene som teksten er satt sammen av, gjør at alle kan delta. Teksten begrenser ikke deltagere med et nytt språk i utvikling, men den begrenser heller ikke tanken – tvert imot. Teksten åpner for å tenke og reagere, alene eller sammen. Ofte bruker vi bøker som er å finne i Boksøk eller  som er utviklet med støtte fra Leser søker bok. Disse bøkene er lettere å lese samtidig som de har et komplekst innhold eller en kunstnerisk kvalitet. Det enkle språket begrenser ikke leserens behov for god litteratur. 

Andrespråksleseren 

Det er veldig mange ulike grunner til at voksne mennesker flytter eller flykter til Norge og må lære seg norsk i voksen alder. Av de deltakere som har vært innom språkkafeene med litteratur, finner vi et bredt spekter av ulike voksne med ulike språk- og leseferdigheter. Noen er analfabeter; det vil si at de aldri har lært seg å lese eller skrive på noe språk, heller ikke morsmålet. Disse menneskene lærer seg å lese for første gang samtidig som de lærer seg å snakke det norske språket. Da er ikke lesekoden automatisert ennå.

Men vi har også deltakere som kan lese og skrive på mange ulike språk, og som er vant til å forholde seg til komplekse tekster. For dem er det bare det norske språket som er nytt, og ikke det å lese. Noen har nettopp flyttet til Norge, men har allerede kommet langt fordi de jobber aktivt med å lære seg norsk. Andre igjen har bodd i Norge i mange år, men kan veldig lite norsk fordi de ikke har brukt det norske språket. Noen fordi de har vært hjemme med barn, andre fordi de bruker engelsk i jobbene sine.

Deltakere befinner seg på mange ulike nivåer både når det gjelder utdannelse, språkforståelse, lesekunnskap og norsknivå. Felles for alle er at de er voksne, og ønsker å bli tatt på alvor som voksne, selvstendige individer der de er i utviklingen sin. Bøkene må ikke bli for barnslige eller nedlatende. Samtidig gir det ingen mening å lese en bok som er for kompleks i språk og framstilling. Da får ikke deltagerne delta på likestilt nivå. Det er her kompetansen til Leser søker bok gjør seg gjeldende: Bøker med et komplekst og voksent innhold uten for mange vanskelige ord.

Å strekke seg etter språket 

Når vi finner bøker som passer, tar vi høyde for at de fleste som er nye i Norge og holder på å lære seg norsk, har andre utfordringene enn lesere med lesevansker. Utfordringene er knyttet til at språket er nytt. Det er en forbigående leseutfordring, en utfordring som handler om å lære seg nye ord, lære seg hvordan de uttales, skrives og leses. Andrespråksleserene er svært forskjellige, men uansett bakgrunn lærer andrespråksleseren både å snakke, lese og skrive det nye språket samtidig.

Å lære seg å lese et nytt språk består i å utvikle ferdigheter på to områder: Avkoding av bokstaver, enkeltlyder og selve leseforståelsen. Skal du bli god i et nytt språk, må du lese og snakke mye. Felles for deltagerne på språkkafeene er at de trenger mengdetrening. De trenger å lese mye og snakke mye. Øve seg på uttalelsene og å lese skriftspråket.  Se sammenhengen mellom det skrevne ordet, hva det betyr, hvordan det uttales og hva det brukes til. 

I språkkafeene med litteratur får de alt dette: Vi har teksten foran oss. Vi leser teksten sammen. I språkkafeene legger vi opp til at alle skal lese. Det er en forutsetning for å være med at du også må lese, men vi gjør vårt for å senke terskelen, slik at det ikke blir så skremmende. Vi er i et felles, trygt rom, der det er lov å prøve og feile. Ofte leser ulike deltagere den samme teksten om igjen og lytter til hverandre. Vi ufarliggjør det å lese høyt sammen med andre. Vi diskuterer ordene på arket. Hva betyr de egentlig? Vi snakker sammen, og må finne egne ord for å beskrive egne tanker. 

Gjennom disse årene der vi har prøvd ut ulike bøker med ulik vanskelighetsgrad, ser vi at vi av og til trenger bøker deltagerne kan bryne seg litt på. Vi kan ikke alltid velge de aller enkleste bøkene. Det er de nye ordene vi strekker oss etter, og vi legger alltid opp til samtale nettopp om de vanskeligste ordene. Slik blir også selve språket i tekstene et utgangspunkt for dialog. Vi snakker i det hele tatt mye om språk, om ordene vi leser. Deltagerne blir oppmuntret til å gjøre språket til sitt. De både leser, tenker, snakker og diskuterer, og tar aktivt i bruk de nye ordene vi nettopp har lest og diskutert.  

Litteraturen har den egenskapen at den ofte setter sammen ord, setninger og observasjoner på nye måter, slik at vi må tenke. At ordene står i en litterær tekst, gjør at vi kan undre oss over ordene og språket sammen. Ofte er det både relevant og interessant for alle å dele erfaringer fra eget førstespråk og språkkultur. Alle meninger og assosiasjoner er velkomne. Alt bidrar til å fylle ut bildet, også når vi er uenige. Språket knyttes tettere til hver og en av oss, og blir derfor lettere å huske, samtidig som vi erfarer at språket er noe vi har felles. Alle lærer noe om språk når vi deler erfaringer og refleksjoner knyttet til ulike ord og begreper. Også deltagere som kan mye norsk eller arrangører med norsk som førstespråk får muligheten til å reflektere over språk generelt og det norske språket spesielt. Alle er likestilt. Sammen får vi en dypere forståelse av det norske språket, og inspireres til å tenke sammen om språk.

Likestilt dialog 

Det tar mange år å lære seg et nytt språk. Deltakere på språkkafé er mennesker som er på ulike stadier i læringsprosessen, og bruker norsk på ulike måter og i varierende grad. Ulik sosiokulturell bakgrunn og ulik kulturell bakgrunn er med på å forme hvordan ulike deltagere tolker tekstene de leser. Alle har forskjellig erfaring, alder, språkbakgrunn og livssituasjon. Alt dette er faktorer som påvirker språklæringen og leseutviklingen.  

Lesetrening handler om å få tilgang til teksten på flere nivåer. Når leseren har knekt lesekoden og funnet veien inn i teksten, handler leseutviklingen om å få en selvstendig holdning til teksten, å skape sin egen mening og forståelse, sin egen tolkning.

Den store fordelen ved å bruke litteratur som utgangspunkt for dialog, er at litteraturen ikke ber oss om en fasit. Litteraturen ber om tolking, assosiasjoner, meninger og spørsmål. På språkkafeer med litteratur blir det ingen konkurranse om hvem som har rett eller hvem som kan mest norsk. Alle meninger, uttrykt på det nivået deltageren er, bidrar til vår felles forståelse av teksten vi har foran oss. Ulike tanker og meninger er alltid velkomne. 

Fordelen med å lese litteratur sammen, er også at den litterære teksten fungerer som både springbrett og buffer. Teksten skaper minner, tanker og nye erkjennelser. Samtalene om den litterære teksten blir ofte mer personlig, og oppleves relevant for alle som deltar. Samtidig skaper litteraturen et trygt rom. Vi kan snakke om store eksistensielle temaer uten å bli for private eller sårbare. Vi kan alltid vende tilbake til teksten. Den litterære teksten blir et felles anker som vi stadig vender tilbake til og snakker sammen om. Ingen trenger å knytte tankene eller erfaringene til seg selv hvis de ikke vil. Vi har alltid den muligheten at det vi sier, handler om teksten, og beriker vår tolkning av den. Slik kan vi snakke om det som er viktig for oss uten å blir for utleverende eller sårbare. Og fordi vi har brukt ordene for å snakke om noe viktig, blir det ofte lettere å huske akkurat disse ordene, og bruke dem i nye sammenhenger senere. 

Dikt og bildebøker 

Alle mulige litterære sjangre kan egne seg til bruk i språkkafeer. Vi vil likevel trekke fram to sjangre vi har sett at egner seg spesielt godt: Dikt og bildebøker. 

Fordelen med et dikt er at det tar kort tid å lese. Ofte kan vi vise hele diktet på skjermen, og konsentrere oss om det. Fordelen er også at det ikke nødvendigvis er kompleksiteten i språket som gjør dem gode og interessante, men måtene ordene og observasjonene er satt sammen på. Selv enkle dikt med enkle ord, når de er godt skrevet, kan vekke følelser, minner og bilder, og vil være et godt utgangspunkt for samtale. Velger vi dikt får vi ofte muligheten til å jobbe godt med hvert ord i diktet. Dikt er derfor et godt utgangspunkt for deltagere som kan lite norsk. 

I og med at diktene ofte er korte, kan samme dikt leses flere ganger. Visuelle og konkrete dikt ofte egner seg ofte best, det vil si dikt som lager en scene, som deler en erfaring ved å vise oss noe konkret slik at vi ser det for oss, ofte med humor eller alvor. Fordelen med dikt er også at de ofte er komplekse i formen. Det som står på siste linje speiles tilbake til første linje eller midtpartiet. Det gir derfor ofte stor mening å diskutere ordene og betydningen av ordene slik de står i diktet, og lese samme dikt igjen og igjen for å komme dypere inn i det.

«En gutt holder en stor fisk. Fisken er gjennomsiktig. Vi ser byen bak ham speile seg i fisken, men vi ser ikke ansiktet hans. Hva betyr det?»
«Det er antenner der. Det må være natt, for alle lysene i byen er tent. Kanskje boka handler om mennesker og naturen?»
«Hvis den handler om naturen, må det være om at det er noe som er galt i naturen, eller noe som ikke er som det skal være? Gutten holder en fisk. Fisken skal egentlig være i vannet. Hvorfor er den der?»

Disse spørsmålene og observasjonene kom fra deltakere da vi viste fram forsiden av boka «Fortellinger fra Indre By» av Shaun Tan, som teksten om sommerfuglene er hentet fra, er en bildebok. «Fortellinger fra Indre By» er en bildebok, der illustrasjonene er med på å skape fortellingen vi leser sammen. 

Vi møter ofte språkkafearrangører som ikke bruker bildebøker i språkkafeer for voksne fordi de er redd for at bøkene blir for barnslige. Men det finnes mange gode bildebøker tilpasset en voksen leser. Det gjelder å finne fram til riktig bok: Bildebøker med gode illustrasjoner og en tekst som inviterer til tolkning. I bildebøker møtes tekst og bilde. Denne kombinasjonen utgjør ofte en utrolig interessant helhet. Også bildene må tolkes for å komme dypere i teksten. For en deltager som ikke kan lese ennå, kan det gi stor mestringsfølelse å kunne bidra i samtalen ved å tolke bildet sammen med de andre deltagerne. Bildene er et eget språk, som spilles ut i dialog med teksten. Samspillet mellom tekst og bilde kan skape mange fine diskusjoner. Bildene vekker andre tanker i oss, andre assosiasjoner, og krever av oss et annet type blikk og et annet type språk. Slik utvides samtalene. Vi har opplevd stor glede når deltagerne få tolke bilder sammen med teksten. I tillegg har de fleste bildebøker relativt lite tekst og mange rekker derfor å lese gjennom en hel bok i løpet av en språkkafe. Bildebøker kan gi en god følelse av mestring i og med at vi rekker å lese hele boka ferdig på en språkkafe-time.

Boka er for alle

Å lese gode, skjønnlitterære bøker er en viktig vei inn til det norske språket. Gjennom litteratur får leseren tilgang til det emosjonelle, intellektuelle språket i tillegg til det instrumentelle, et språk som åpner opp for samtaler og språk for hele mennesket. Vi ønsker alle gode og spennende møter gjennom litteraturen!