Jon Ewo elsker utfordringer, og vil gjerne invitere Hermione Granger på middag
Hei Jon,
Så hyggelig med en spasertur i parken. Hva liker du best, en park i byen eller ut i naturen?
Jeg er urban til spissen av fingertuppene. Det er byen som gjelder for meg. Naturen kan andre få beholde. Jeg vil ha den menneskeskapte naturen du finner i byer.
Nå er du aktuell med boka 9. april 1940 og 8. mai 1945, som er gitt ut med støtte fra oss. Hva fikk deg til å ville skrive denne boka?
Jeg har et sterkt forhold til historie. Det har vært yndlingsfaget mitt siden jeg har vært liten. Og den annen verdenskrig er en perfekt historie – med bra helter og fantastiske skurker. Men for å være helt alvorlig, dette ga meg muligheten til å skrive en bok om den andre verdenskrig i Norge som er betydelig mer kritisk enn mange andre barne- og ungdomsbøker om emnet. Jeg ville punktere en del av den «legenden» vi har skapt om Norge under krigen. Ikke minst ville jeg også skildre skurkene.
Boka er todelt. Hvordan kom du på ideen om å fortelle historien slik?
Det er en fin måte å spenne opp historien om krigen på. Den første og siste dagen – og så skissere hva som skjedde mellom de to datoene og hva som skjedde etterpå. Den store overraskelsen var krigens siste dag.
Jeg trodde det ville bli kjedelig å skrive om – bare norske flagg og hurrarop. Men så viser det seg at den delen av boka ble mest spennende.
Tyskerne vurderer til siste minutt om de ikke burde fortsette å kjempe videre og Norges skjebne som mulig blodig slagmark i årevis fremover henger i en tynn tråd. Så del 2 ble skikkelig scary og klaustrofobisk.
Illustrasjonene ved Dag Reidar Frognes er virkelig forseggjorte. Hvordan jobbet dere sammen for å få så fint samspill mellom ord og bilde?
Vi hadde ikke så mye samarbeid. Han hadde tegnet noen flotte tegninger i en annen bok jeg har utgitt. Så jeg ba forlaget om vi kanskje kunne bruke ham. Heldigvis hadde han tid og mulighet og har levert over all forventning! Jeg tenker som så om illustratører at når man har valgt en kunstner til å billedlegge boka si, så skal man stole på vedkommende. Man skal ikke sitte der og plukke og herje med vedkommendes illustrasjoner. Man har valgt en kunstner fordi hun/han er flink. Og da vil resultatet bli bra.
Du har flere bøker i Boksøk, og har også jobbet med oss tidligere. Vil du fortelle om samarbeidet med Leser søker bok?
Det var veldig spennende. Det var ting om leselighet av tekst som jeg ikke ante var viktig. Så ikke bare var det en utfordring å skrive en del ting enklere, det var også lærerikt. Og jeg elsker utfordringer.
Har du et favorittord?
Det må være: «Rostrilongitudekvotient».
Hvis du må velge, liker du best å lese høyt eller bli lest for?
Jeg har en lei tendens til å sovne hvis jeg blir lest for lenge nok. Så da må det bli å lese selv.
Det brenner i huset ditt, hva gjør du?
Det mest naturlige, tror jeg. Slukker brannen.
Men hva brenner DU for?
Samfunn, klima, dyrevelferd.
Hvilken bok har du gitt bort flest ganger bort i gave?
Beklager, men har ingen favoritter der, sånn gavemessig.
Får du latterkrampe, og kan du huske sist?
Jeg får det av og til (innvendig) når Ingunn Aamodt og jeg holder forestillingen «Pulverheksa og Otto Monster». Unga sier så mye rart. Og overraskende. Og av og til rørende. Men jeg klarer å holde latteren inni meg, heldigvis. Nei, forresten, det var en gang jeg ikke klarte å holde meg. Men det skal jeg ikke si noe mer om…
Du er med på 4-stjerners middag. Hvem er drømmegjestene dine (velg blant døde, levende eller fiktive) personer, hva blir underholdningen og hva serverer du?
Drømmegjestene mine må bli Kari Slaatsveen, Ingunn Aamodt og Hermione Granger, fordi jeg liker å snakke med intelligente folk. Jeg tror den gode samtale bli underholdningen – den gode samtalen er undervurdert i vårt samfunn. Smarte folk kan underholde hverandre og forgylle dialogene. Jeg ville servert fingermat som besto delvis av sjømat og delvis var vegetarisk.