Jeg har badet i et hav av sorg

Gratulerer med diktsamlingen «Sorgsanger», Kari! «Presist, konsist og effektivt», skriver anmelder Sindre Ekrheim i Dag og Tid.
Hva tenker du om mottakelsen så langt?

Jeg er glad for den fine omtalen i Dag og Tid, og så håper jeg det kommer noen flere anmeldelser.
Bøkene jeg har skrevet for barn og unge har jeg formidlet gjennom å turnere i Den kulturelle skolesekken.
Med bøker for voksne er det annerledes. De trenger i større grad omtale for å nå ut til leserne. Og kanskje særlig poesien trenger denne formidlingen. Gode lesninger bidrar til å åpne opp og formidle litteraturen.
Samtidig blir jo leserne oppmerksom på at boka finnes.

Det er veldig spennende hvordan du kombinerer det konkrete og hverdagslige, med det brutale og ukjente som døden og sykdom innebærer. Hvordan arbeidet du frem det språket?

Språket i «Sorgsanger» kom til meg helt uventet og veldig overraskende.
De voldsomme erfaringene jeg var igjennom, bidro til å presse frem et helt nytt og billedrikt språk i meg. Det var et språk jeg følte jeg ikke hadde kontroll over selv, som oppsto nærmest fysisk i meg. Det kom som noen slags ferdig fremkalte, skarpe bilder jeg kunne skrive ned. Etter hvert fikk jeg god hjelp av Leser søker bok og redaktøren min på Oktober til å sortere bildene og finne en form i det språklige kaoset som først hadde overveldet meg.

Du har samarbeidet med Leser søker bok før, med en romantrilogi for ungdom. Hvilke erfaringer derfra har du tatt med deg inn i arbeidet med «Sorgsanger»?

Denne gangen var Leser søker bok førstelesere, siden dere tok inn manuset mitt før jeg hadde forlag. Det var nytt, egentlig ikke så veldig annerledes, men samtidig en veldig god prosess. Jeg opplever vel at måten jeg skriver på, helt fra starten av har stemt med måten Leser søker bok tenker tekst på. Jeg har aldri tenkt at jeg skal skrive lettlest.
Det er bare sånn jeg skriver. Det enkle, konkrete, og sanselige er viktige elementer i mine tekster, og det er også viktig i en god lettlest tekst. Disse elementene er byggesteinene i formen jeg har rendyrket gjennom de fire prosjektene jeg har gjort med støtte fra dere.

Har du noen bestemte lesere i bakhodet når du skriver?

Jeg har alltid en slags henvendelse i tekstene mine. Det er kanskje også derfor jeg har skrevet for scenen. Denne henvendelsen forutsetter at det er noen som lytter. Men jeg har aldri en konkret person i tankene. Henvendelsen ligger mer som en insistering i teksten, et ønske å nå frem til noen.

Hvordan er det å skrive med støtte fra Leser søker bok og de rådene vi gir deg. Gir rammene deg mer kreativitet eller kjenner du på begrensingene?

Jeg har stort sett likt de utfordringene jeg har fått når jeg har fått råd fra dere. Men noen ganger må jeg sette ned foten og si nei, dette må jeg ha på min måte. Det kan være et ord jeg har laget, som kanskje ikke er så lett å lese. Eller en setningskonstruksjon, et bilde, som kanskje kan være en snublestein for enkelte lesere. Lettlest litteratur betyr ikke enkel eller forflatet litteratur. Det er viktig å ha klart for seg. Den virkeligheten jeg skriver om er kompleks og sammensatt.

På omslaget av boka ser vi et bilde av en naken mann, uten ansikt som ligger på rød bakgrunn. Vil du fortelle litt om valget av bildet?

Jeg opplever ikke bildet helt slik du beskriver det. Dette er en skikkelse som flyter eller svever i et rødt rom. Om skikkelsen er en mann eller kvinne, er ikke klart. Det er et tresnitt mannen min laget mens han ennå gikk på Kunstakademiet. Han var svært ung da han lagde det, og det var gjemt på en rull jeg fant da jeg ryddet atelieret hans.

Resten av produksjonen hans fra denne tiden forsvant i en brann, så bildet har tydeligvis vært svært viktig for ham å ta godt vare på. I en utelatt setning fra diktsamlingen min heter det at «jeg har badet i et hav av sorg». Det kunne vært en tittel på dette bildet for min del.

Er det noen bøker eller forfattere du tyr til når du trenger trøst?

De siste årene har jeg lest Tomas Tranströmer og Søren Ulrich Thomsen. Men opplevde at det var skrevet svært lite som kunne beskrive den intense smerten jeg selv opplevde i forbindelse med dødsfallet jeg skriver om. Samtidig lette jeg veldig etter den boken som hadde det jeg trengte. Det håper jeg min bok kan bidra til.

Har du et favorittord?

Nei.

Hva hører du på når du skriver?

Hvis jeg trenger energi hører jeg på unge artister, for eksempel Boy Pablo, musikken er bra skrudd sammen, glad og easy-going. En god del jazz er bra for å beholde flyten når man skal skrive seg gjennom et førsteutkast. Trenger jeg å legge inn et ekstra gir, kan opera av Wagner, Mozart og Verdi funke. Når jeg trenger å konsentrere meg, er Bach best.

Hva gjør du hvis det brenner i huset ditt?

Huset jeg bor i er et gammelt verneverdig trehus fra slutten av 1800-tallet. Det har hittil aldri brent og skal heller aldri brenne, aldri.

Hva brenner du for?

Jeg har utforsket og skrevet om temaet barnefattigdom. Det at over 100.000 barn lever i et for oss ubegripelig utenforskap i dette rike landet, der stort sett alle har det mer enn bra, slutter aldri å engasjere meg. At vi har barn i Norge som sulter og fryser, gjør meg opprørt og rasende.

Hvis du skulle ha vært med på 4-stjerners middag. Hvem er drømmegjestene dine? Velg blant både de døde, levende eller fiktive.

Noen av de beste komponistene, sangerne og pianistene i verden kanskje? Døde og levende. De skulle spilt og snakket, naturligvis, mens jeg bare kunne sittet og hørt på. Kanskje blandet meg litt inn når de diskuterte interpretasjonene.

Ellers skulle jeg veldig gjerne hørt stemmen til Henrik Ibsen. Hva om han hadde tynn pipestemme? Det hadde vært merkelig. Hadde revet ham ned fra pidestallen på en måte. Men jeg er usikker på om han hadde vært særlig hyggelig å ha til bords. Tror han kanskje ville vært litt sånn kulturmann, nedlatende og selvopptatt. Eller kanskje han bare hadde villet være i fred og takket nei til å komme?

Helst ville jeg nok hatt besøk av barna mine og vennene deres. Unge folk er morsomme å snakke med, og det er gøy å høre hva de snakker om. Så kunne kollegene mine på Skriveloftet komme, de jeg har sommerfest i hagen min med når ferien nærmer seg. Og mange gode venner. Det skulle vært full sommer naturligvis.

Hva blir underholdningen og hva serverer du?

Det blir levende musikk og konserten varer hele natten. Med mat fra Midtøsten og Middelhavsområdet. En skikkelig stor sommerfest, med hagen full av hengekøyer til når man trenger å slenge seg nedpå litt.