Hopp til innhold

– Jeg håper at boka gir svar på ting barn lurer på rundt døden

Endre Lund Eriksen har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker.  En faktategneserie om døden for barn, er det første samarbeidet med Leser søker bok. – Jeg trodde jeg skrev enkelt og lett forståelig, men hadde tydeligvis mye å gå på. For hver runde ble ord forenklet og overflødige ord skrellet vekk, sier han. I Døden lar Lund Eriksen selveste døden være fortelleren, slik blir kanskje ikke døden så lett å forklare allikevel?

 

Foto: Martin Eilertsen

Endre Lund Eriksen, du er jo en veldig produktiv forfatter og dette er første gang du samarbeider med Leser søker bok. Hvordan kom dette samarbeidet i gang?

Leser søker bok utlyste stipend til utvikling av faktategneserie, og siden jeg hadde en idé som var akkurat det, bestemte jeg meg for å søke. Leser søker bok var veldig begeistret for ideen, og det var veldig inspirerende for det videre arbeidet.

Arbeidet du annerledes med denne boka, ettersom  den skulle være tilrettelagt for en bestemt målgruppe?

Skrivingen av førsteutkastet var egentlig ganske lik måten jeg jobber på med andre manus, men jeg hadde fått noen punkter fra konsulenten som jeg hadde i bakhodet. Den store forskjellen skjedde i alle rundene med bearbeidingen etterpå. Jeg trodde jeg skrev enkelt og lett forståelig, men hadde tydeligvis mye å gå på. For hver runde ble ord forenklet og overflødige ord skrellet vekk. Det var også en lignende prosess med tegningene, der jeg ble sittende mer på sidelinjen.

Det er et veldig snedig og ikke minst vellykket grep å la Døden være fortelleren. Vil du si noe om hvorfor du valgte denne fortellerstemmen?

Ideen var helt fra starten at det skulle være en forteller som nærmest tvinger seg innpå hovedpersonen Mikkel og gjør han til hovedperson i en bok om døden. Jeg tenkte vel først at det var jeg som forfatter som var fortelleren og nærmest tvang tematikken over både Mikkel og unge lesere. Men så var det daværende redaktør i Cappelen Damm, Steffen Sørum, som forsiktig foreslo at fortelleren kanskje kunne være Døden. Det syntes jeg var en helt genial idé, som også ga minst ett ekstra lag til fortellingen. Fortelleren prøver nemlig å forklare døden på en vitenskapelig måte, og avfeier zombier og spøkelser som overtro. Men når det til slutt viser seg at det er Døden selv som er fortelleren, understreker det at døden har noe uforklarlig og mystisk ved seg som vi ikke kan forklare.

Ble illustrasjonene sånn du hadde sett for deg på forhånd?

Opprinnelig var en annen illustratør påtenkt som ikke hadde kapasitet, men Sigbjørn Lilleeng har løst oppgaven på en utmerket måte. Han får fram både humor, alvor og fakta på en balansert og utsøkt måte.

Når jeg leser Døden, blir jeg så imponert over din tydelige kjærlighet til leseren! Du tar virkelig barnas erfaringer og følelser på alvor. Du forenkler ikke et vanskelig tema. Og starten er jo veldig heftig, døden kommer rett i ansiktet på leseren. Vil du fortelle litt om tankene rundt dette?

Det er vel kanskje sånn våre møter med døden i det virkelige liv også er – plutselig blir noen syk eller dør, og vi må forholde oss til døden, enten vi er klar for det eller ikke. Slik er det med hovedpersonen Mikkel, både i fortellergrepet i boka, og i historien som blir fortalt. Mammaen hans har fått kreft, og bakom lurer frykten for døden.

Vi har fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra biblioteker som har savnet en sånn type bok. De trekker frem at boka gir voksne en fin inngang til å snakke med barn om døden.

Det er veldig godt å høre at boka kan brukes på denne måten. Jeg håper at den kan gi svar på noen av de tingene barn lurer på rundt døden, og særlig de praktiske og mer naturvitenskapelige sidene. Hva som skjer i kroppen når hjertet slutter å virke, hva som konkret skjer med kroppen etter at man er død og hva som egentlig menes med at «vi blir til jord».

Kanskje er vi voksne litt for redde for å snakke om døden med barn, fordi vi frykter at de blir redde og bekymret. Men døden er en naturlig del av livet, og noe vi må forholde oss til. Ofte er det konkrete og praktiske ting barn lurer på, og som de trenger ærlige svar på. Hvis barn har noen grunnkunnskaper om de mer praktiske sidene ved døden, tror jeg også det blir lettere for dem å fokusere på selve sorgen når noen nær dem dør.

 Da du fikk din ferdige bok i hånda rett fra trykken, hva var din aller første tanke?

«Oj, den var liten!» Selv om jeg var med å velge format, ble jeg overrasket. Særlig over hvor liten fonten på takkelista ble… Men den er blitt veldig lekker og gjennomført, takket være Sigbjørns flotte tegninger og design.

Hva hører du på når du skriver?

Vanligvis har jeg det stille, men det hender jeg hører på musikk som skal få meg i rett stemning. Helst instrumental, så jeg ikke blir avbrutt av masse ord.

Det brenner i huset ditt, hva gjør du?

Tar hunden under armen og løper opp og vekker ungene. Kona har såpass gode krisereflekser at hun er jeg sikker på klarer å redde seg selv.

Hva brenner du for?

At barn skal ha rett til en trygg oppvekst.

Hvilken bok har du gitt bort flest ganger i gave?

Her må jeg litt beskjemmet innrømme at i den senere tid er det min egen roman «Hvordan jeg tjente min første million» som har blitt gitt bort flest ganger.

Du er med på 4-stjerners middag. Hvem er drømmegjestene dine (velg blant døde, levende eller fiktive) personer, hva blir underholdningen og hva serverer du?

Jeg serverer andebryst til Halvdan Sivertsen, Per Sundnes, Finn Arve Sørbøe og Ketil Høegh. Røyksopp spiller akustisk og har med seg Robyn på vokal.