Innganger

De tjue tomme stolene på biblioteket så ut som tohundre. Minst. Kanskje litt mindre etter hvert som de fylte seg med elever med tilrettelagt opplæring fra en videregående skole i nærheten. Og enda litt mindre etter hvert som jeg kom på hvor godt jeg liker å snakke om litteratur. Etter flere år bak en skjerm, alene, ofte fortsatt i pysjen, gomlende på det som ligger nærmest skrivebordet klokka halv åtte på kvelden, er det vanskelig å forestille seg den andre enden. Der møtet mellom menneskene finner sted, med ordene i midten. Men når vi samles, er det klart at det er der vi skal være.

Nå har jeg ikke så mange andre forfatterbesøk å sammenlikne med. Så det er mulig jeg var veldig heldig med den varme gruppa som lyttet, fniste og utfordret meg tilbake med åpne og reflekterte innspill. Jeg glemte snart nervøsiteten. Tok det på sparket, som planlagt. Og husket det viktigste. Nemlig hvor spesielt rommet som skapes av språket kan være, uavhengig av om deltakerne har spesielle behov eller ei.

Dessverre finnes det foreløpig få innganger for målgruppa som krever ekstra tilrettelegging. Men jeg skal tilbake. Sikkert til både mer og mindre heldige erfaringer. Det kommer en første gang for det, og. Verktøykassa skal fylles.

Pia Tveterås er debutant og ga ut boken «Tordivel» i fjor. Boka ble nominert til Kulturdepartementets barne- og ungdomslitteraturs debutantpris. I løpet av april får enda flere elever muligheten til å møte henne gjennom Den kulturelle skolesekken i Troms.

Nå har jeg akkurat sendt avgårde 16 fornøyde ungdommer, som har vært og hørt på Pia. Det blei veldig bra! Pia var superflink, lærerne var begeistra og elevene var helt med. Jeg er minst like begeistra. Dette funka max!

– Bibliotekar på Deichman Bøler