Hopp til innhold

Har du brukt litteratur på språkkafé?

Rådgiver Veronica Salinas forteller hvordan hun har brukt litteratur når hun arrangerer språkkafé. I denne artikkelen får du tips til hvordan du kan benytte deg av sakprosa på språkkafe, og noen konkrete boktips.

Fordelen med å lese sakprosa er at du ikke trenger å lese hele boka for at det skal være meningsfullt å bruke den som utgangspunkt for samtale. Ofte holder det å velge et kapittel eller en bokside. Mange av de deltagere jeg har møtt synes det er moro å lære, og få nye ord på norsk om noe konkret om verden på en enkel måte. Jeg har opplevd felles undring, samtale og refleksjon med for eksempel: Under polarisen av Line Renslebråten. Boka har fargerike illustrasjoner. Korte tekster.

Foto: Nikolaj Blegvad

Jeg velger åtte sider til å jobbe med under en time med språkkafé:

1 og 2, 7 og 8, 19 og 20, 49 og 50.



Jeg starter med å spørre om de kan rekke opp hånda: «Hvor mange av dere har lest en bok om polarisen før?».
Vi leser. Jeg spør om det er ord de ikke kjenner. Etterpå ber jeg dem lese en linje av teksten hver. Jeg spør om de kan fortelle meg hvilken farge isen har? Så leser vi om at lyset fra sola gjør at isen ser blå ut. De virker så engasjerte i boka. De kommentere bildene. Hvor vakre de er. Jeg spør om de hadde noe forhold til isen før. Noen få sier ja, de fleste har ikke det. Så leser jeg:

Is med mange navn. Isbelte, isflak, isfjell, vinteris, kalv-is, sommeris (…)

Og i denne delen av teksten er det mange ord de ikke kjenner. Vi ser på ordene i ordboken. Vi snakker om at på norsk er det vanlig å slå to ord sammen. Vi ser på alle disse ordene som er laget med «is-ordet». Jeg spør om de kan nå lage en egen liste hvor de kombinerer ordet «is » med andre ord de liker, eller ikke liker.

De sitter konsentrerte, noen ler. Noen smiler. Jeg ber dem lese ordene sine høyt:

Isbelte, isradio, istid, isfølelser, isis, isliv, ishund, isdrømmer, istanke

«Det var flott å bli kjent med isen på denne måten!» roper en på vei ut av døra.

Kontakt