Hopp til innhold

Å rydde seg plass i det norske

Skrevet av Veronica Salinas, rådgiver i Leser søker bok 

ryddetid
Fotograf: Nikolaj Blegvad

Full sal
Ryddetid av Camilla Kuhn er gitt ut i to parallellspråklige utgaver, én på norsk/somali og én på norsk/arabisk. Oversetterne av bøkene, Safia Abdi Haase (somali) og Sherin A. Wahab (arabisk) samtalte med Veronica Salinas, rådgiver fra Leser søker bok, om hvordan litteratur kan være en viktig døråpner for integrering på Lillehammer Litteraturfestival.

Jeg ser på Sherin og Safia som to dronninger. Jeg kjenner stoltheten av å dele dette prosjektet med dem. Jeg kjenner ansvar for dem som kommer for å høre på oss. Jeg håper vi klarer å inspirere dem til å lese bøker og til å tro at de kan «rydde seg en plass i det norske».

Vi rydder hele tiden
Spente går vi ut i salen og opp på scenen. Først leser vi Ryddetid på norsk, somali og arabisk. Jeg ser gleden i ansiktene på publikum når både det arabiske og somaliske språket høres i rommet. Etter lesingen samtaler vi. Safia og Sherin snakker om å oversette. Tittelen på boka var det vanskeligste. «Ryddetid!» smiler begge to. «Vi rydder jo hele tiden, vi,» sier Safia. «Det finnes ikke et ord for «ryddetid» på arabisk heller,» bekrefter Sherin. «Vi trenger et objekt i setningen.» Begge er enige om at tospråklige utgaver av boka Ryddetid på norsk/arabisk og norsk/somali er verdifullt for at alle skal kjenne seg hjemme i Norge.

Positivt for språkopplæring og integrering
De deler generøst tanker om demokrati, om viktigheten av litteratur, og om å bruke humor for å ta opp alvorlige temaer, slik «Ryddetid» gjør. For hvem tar seg egentlig av ryddingen hjemme? Er det bare kvinnene? Safia forteller om utfordringer som ligger i dette med å la gutta rydde litt også. «Det er vi som er dronninger i våre hjem. Ansvaret for et ryddig hjem ligger hos oss kvinnene,» ler Safia og fortsetter: «Det er ikke lett å la gutta blande seg opp i dette.» Publikum lyttet engasjert. «Jeg tror at når de to språkene står sammen, vekkes i tillegg en stolthet og en dypere forståelse for førstespråket og språk generelt,» sier Sherin. Parallellspråklige bøker vil ha en sterk positiv effekt både på språkopplæringen og integreringen. Bøker med tekster på to språk parallelt, som både er gode, enkle og aldersadekvate, kan i beste fall åpne opp for samtaler om ulike språk, kulturer og historikk.

Det emosjonelle språket
«Jeg vil avslutte samtalen med en sang på somali,» sier Safia. Hun synger og lager rytme med hendende sine mot bordet foran seg. En kvinne som står bakerst i salen begynner å synge med mens hun holder venstre hånd ved hjertet sitt. Flere av kvinnene som sitter i salen begynner å synge og gråte sammen med Safia. Jeg står og skjelver ved siden av Safia. Jeg ser at Sherin har øynene fulle av tårer. Vi er tre kvinner som har vandret til Norge. Vi jobber med litteratur. Vi står foran et beveget publikum etter lesingen av en liten bok. Når sangen er ferdig, kommer kvinnene frem til oss. De klemmer Safia, Sherin og meg. De gråter. «Jeg ser på dere og sier til meg selv: Du skal klare dette,» sier en serbisk kvinne til meg mens hun klemmer meg hardt. «Jeg skal oversette en bok en gang jeg også. Boka skal være på gresk og norsk,» sier en annen smilende kvinne. En av lærerne sier at hun er overrasket over at noen av studentene som vanligvis ikke følger så godt med, var så konsentrert og hadde mange gode spørsmål.

Å lese gode, skjønnlitterære bøker er en viktig vei inn til det norske språket. Gjennom litteratur får leseren tilgang til det emosjonelle språket i tillegg til det instrumentelle, et språk som åpner opp for samtaler og språk for hele mennesket. Skal litteratur spille en rolle inn i norskopplæringen må bøkene være tilpasset, slik at de kan også kan leses av de som ennå jobber med å lære seg språket.

«Ryddetid» i parallellspråklig utgave kom ut på Cappelen Damm høsten 2018. Utgivelsene er en del av Leser søker bok sitt prosjekt «Parallellspråklige bøker», som er støttet av Sparebankstiftelsen.