Hvordan bruke en bildebok med symboler i høytlesning

I samarbeidsprosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» har vi  blant annet jobbet med  å symbolsette bildeboken «Slem» av Veronica Salinas og Camilla Engman. Magikon Forlag har fått illustratør Kristin Roskifte til å tegne grafiske symboler til både hver side i boken og til en egen tematavle. På tematavlen er flere symboler satt sammen for å benytte i samtale om boken før, underveis og etter en formidlingsstund.

Med grafisk symboler menes her at tegn i form av et bilde står for et ord eller begrep (Rydeman, 2015). Det finnes mange ulike grafiske symbolsystemer. Picture Communication Symbols (PCS) er et internasjonalt utbredt og mye brukt system. Symbolene består av relativt enkle tegninger som symboliserer et begrep med beskrivelse skrevet med skrift over symbolet (Tetzchner & Martinsen, 2002).  Symbolene som er laget til boken «Slem», er laget tett opp til de ulike grafiske symbolspråkene som finnes og er i bruk i dag, slik at symbolene skal være kjent og lett å forstå om en benytter et annet symbolsystem som hjelpemiddel for kommunikasjonen. Symbolene som ble laget til boken, er prøvd ut sammen med barn som har erfaring med symbolsystemet PCS. I utprøvingen av de nye symbolene har det ikke vært vanskelig for barna å forstå de nye symbolene og benytte dem direkte i litterær samtale.

Blir en symbolsatt bok en mer tilgjengelig bok?

Det er satt symboler på hvert sideoppslag. Symbolene er ment å gi en visuell støtte til det som formidles gjennom tekst og illustrasjon. Det vi har erfart i utprøvingen av denne symbolsettingen, er at barna som har behov for det, fikk en nødvendig visuell støtte til å forstå. Ved at noen utvalgte symboler er satt inn på hvert sideoppslag, er de også tilgjengelige for barna «der og da» i lesestunden. Vi erfarer også at barna bruker symbolene til å gjenta og spørre underveis under høytlesingen. Vi opplever at dette gjør at barna blir mer delaktige i samtalen om boka underveis i høytlesingen. Med tilgjengelige symboler opplever vi at barna får den støtten de trenger til å peke, snakke og delta selv om de enda ikke har lært seg å lese. De kan forholde seg direkte til symbolene. Vi opplever også at barna selvstendig tar boka for seg og «peke-leser», leker at de leser og forteller for hverandre.

Boka er prøvd ut og benyttet sammen med en mangfoldig gruppe barn der noen av barna på ulike måter benytter symboler i sin kommunikasjon. I gruppen var det også flerspråklige barn og barn med et godt utviklet språk uten et reelt behov for visuell støtte. Det vi så var at alle barna benyttet symbolene – uavhengig av behov for denne støtten. De som også hadde et funksjonelt talespråk, snakket samtidig, men pekte også ivrig. Dette ga en stor språkstimulerende effekt for de barna som i større grad strevde språklig. De fikk da en visuell støtte i den direkte kommunikasjonen som foregikk mellom barna.

Videre opplevde vi at den visuelle støtten i form av symboler gav barn som av ulike grunner strever med språket eller er i en tidlig fase av å lære seg norsk, en unik mulighet til å forstå fortellingen i boka. Vi opplevde at flere barn involverte seg i både dialogen og samtalen om boken underveis og etter høytlesningen, men også i leken som utspilte seg i etterkant. En lesestund der barn får være medskaper og komme med egne perspektiver  stimulerer dialogen og samtalen, men gir også barna felles opplevelser og får betydning for det sosiale samspillet (Solstad, 2016). Det var tydelig at barna fikk en felles forståelse gjennom å dele leseopplevelsen og at symbolene gav den ekstra støtten som enkelte trenger for å kunne delta i det lesende fellesskapet. I barnehagen er erfaringen at enkelte barn ikke vil lese bøker og vegrer seg for å delta i lesestund. Ofte opplever vi at noen barn fort kan bli lei og forlater høytlesningssituasjoner. Når vi har brukt boka med symboler sammen med barn som vanligvis ikke vil eller som ofte forlater lesestunder raskt, har vi erfart at de blir interesserte i boka, i historien, deltar lenger og er mer aktive i samtalen

Hvordan kan du lese en bok med symboler sammen med barn?

Gjennom utprøving og forskning på universell litteraturformidling har Salinas (2022) beskrevet hvordan en høytlesningsstund kan gjøres dialogisk og mer tilgjengelig for alle.

1. Finn et sted hvor barna kan sitte i en halvsirkel. Du sitter foran barna med boka.
   Om du ønsker å lese med en stor barnegruppe, kan du ta bilde av hver side og lime det inn i et power point-dokument og vise på storskjerm. Du kan også ta kopi av tematavlen som er på baksiden av bokomslaget, og gi en kopi til hvert barn som de kan bruke underveis og etter høytlesingen.
2. Du kan starte ved å spørre barna om de liker historier? Om de har lyst til å lese? Du kan bruke spørsmål som: «Opp med hendene alle som liker å høre på historier?», «Alle som liker å lese historier?», «Alle som liker å tegne historier?», «Er dere klare til å lese?», «Kan alle som er klare til å lese rekke opp hånda?»
3. Så kan du rette oppmerksomheten deres mot boka. Fortell at dette er en bok med både bilder, tekst og symboler. «Vi kan lese både bilder, tekst og symboler».
4. Les tittelen på boka: «Slem». Spør barna om de kan gjenta tittelen sammen med deg. Du kan for eksempel spørre barna hva de ser i bildet på forsiden? «Hvem er disse dyrene?», «Hva gjør de?», «Hvor mange er de?», «Hvor er de?». Pek på symboler for det meningsbærende i setningen.
5. Etter dette kan du bla videre og lese første side i boka. Les sakte. «Noen dager er ikke gode». Pek på symboler og på illustrasjonene: «Hva tror dere skjer nå?» «Hvorfor er dagen ikke god?» Gi barna tid til å se på bildene. Enten ved å peke på skjermen eller ved å løfte boka opp så alle kan se. Spør gjerne barna hva de ser på bildene? Still åpne spørsmål slik at barna ikke bare svarer ja og nei eller at du legger opp til deres svar. Bruk god tid på hver side, pek og snakk sammen.

6. Historien foregår i skogen. Illustrasjoner har mange detaljer, blomster, steiner, trær, andre små dyr. Så det er mye å snakke om. La barna trekke historien til seg selv også. «Har dere vært i skogen?» «Leker dere slik som de leker?» «Er det noen her som liker å hoppe tau?»
7. Boka handler om vennskap, uvennskap og mobbing. Temaer som kan engasjere barna. Det er plass til å snakke om følelser også. «Hvorfor er anda lei seg?», «Har dere vært lei dere noen gang?», «Hvorfor ble anda sint?»
8. På slutten av boka er det plass til å snakke om vennskap. «Er lille anda glad nå?», «Hvorfor det?», «Kommer lille anda å få flere venner, tror dere?».
9. Bruk tematavlen. La barna se på alle symbolene på tavlen. Spør om symbolene. Snakk sammen med barna om boka ved hjelp av symbolene.
10. La gjerne barna få holde i boka etter høytlesningen. Som regel vil de gjerne ta, kjenne og prøve å lese den selv.

For videre lesning: Deltakende formidlingspraksis – Bok til alle fysisk og digitalt:  https://barnebokinstituttet.no/nbi-artikkelsamling/deltakende-litteraturformidlingspraksis/

Referanser:

Rydeman, B. (2015). Symbolsystem i AKK. I K.-A. B. Næss & A. V. Karlsen (Red.), God kommunikasjon med ASK-brukere. (s. 159-185). Fagbokforlaget.

Salinas, V. (2022). Deltakende litteraturformidlingspraksis. Litteraturmøter med barn som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Tilgjengelig på https://barnebokinstituttet.no/?p=35665&preview=1&_ppp=fd93436af9

Solstad, T. (2016) Samtaler om bildebøker i barnehagen – en vei til opplevelse, lek og meningsskaping.Universitetsforlaget.

Tetzchner, S. von & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon: En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker. Gyldendal Akademisk.