Hopp til innhold

– Har hjulpet mye med å få teksten mer tydelig og tilgjengelig

Slottsparken ligger et steinkast unna kontorene våre på Litteraturhuset. Når vi i Leser søker bok må ut å lufte hodet, trenger inspirasjon eller skal ta noen kjappe møter, tar vi en tur parken. Fremover vil vi invitere med oss noen av de vi samarbeider med inn i parken for en kort prat. Først ut er illustratør og tegneserieskaper Mikael Noguchi.

Gratulerer med Drabant vol. 3, Mikael Noguchi!
Du har illustrert hele serien. Hvordan vokste ideen om Drabant-prosjektet frem?

Ideen kom da Øyvind og jeg arbeidet med boken «Hiphop», en faktabok for ungdom. Den inneholdt en stor mengde med illustrasjon og noen tegneseriesekvenser som jeg ikke ble helt fornøyd med. På grunn av arbeidsmengden fikk vi ikke laget de like bra som vi hadde håpet, selv om vi endte opp med å vinne Fagbokprisen for ungdom i 2009.

Etter det lekte Øyvind og jeg med tanken på å lage en hel tegneserie. Vi visste ikke helt hva vi skulle lage, men landet ganske fort på Graffiti som tema. Jeg drev en del med graffiti på 80 og 90-tallet og tenkte at det kunne bli en spennende historie. Vi startet på en ganske kort historie og produserte 5-6 sider. Det ble ikke bra. Men vi fant ut hvordan vi skulle gjøre ting og hvordan vi ikke skulle gjøre ting. Så startet vi igjen. Jeg tror det var en skisse som jeg hadde laget som satte oss ut i riktig retning og deretter rullet det på!

Første bok i serien kom i 2012, hvordan har illustrasjonene dine utviklet seg i løpet av den perioden?

Jeg tror regien har blitt strammere. Vinkler og slikt er mer gjennomtenkte enn tidligere. Tror også stilen har blitt noe cleanere. Den første boka bar preg av at vi hadde fryktelig dårlig tid på oss. Vi har jo begge fulltidsjobber og familier, så dette var noe vi satt med i helgene og kveldene. Nå er alt mye mer innarbeidet og det tar kortere tid å tegne etterhvert som at jeg selv har blitt bedre kjent med karakterene. Den tredje boka er tegnet fullstendig digitalt. Håper ingen ser forskjell.

Det er kun den siste boka i serien som du og Øyvind Holen har samarbeidet med Leser søker bok om. Er det forskjeller på Drabant vol. 3 og de to andre, med tanke på illustrasjonene og lesevennligheten?

Ja, feedbacken på plassering av bobler og dialog har hjulpet oss enormt mye med å få teksten mer tydelig og tilgjengelig. Jeg synes personlig at dialogen ble bedre etter at den ble blitt kortet ned. Det høres mer naturlig ut når man leser det. Det blir mer som man prater i virkeligheten.

Hva er ditt første bokminne?
Som barn? Antagelig var det vel Albert Åberg eller noe slikt, haha! Den første ordentlige boka jeg fikk var vel Tom Sawyer.

Liker du best å lese høyt eller bli lest for?
Jeg liker å lese for meg selv.

Har du et favorittord?
Nei. Men jeg har favorittlyder. Glidelås som blir dratt opp på et telt, tromming med en blyant på en pult og løk som freser i pannen.

Hva er det vanskeligste ordet du vet?
Det har jeg aldri tenkt på. Da må det kanskje være et ord jeg ikke vet hva  betyr.

 

Det brenner i huset ditt, hva tar du med deg?
Mine tre barn, samboeren min og Christopher Nielsen-tegneseriene mine. Brannalarmen gikk hos oss på midten av 80-tallet og da løp moren min ut med Videospilleren. VHS-spillere var dyre på den tiden!

Hva brenner du for?
Tegning, kunst, musikk, litteratur og film. Kultur.

Du er med på 4-stjerners middag, hvem er drømmegjestene dine (døde, levende eller litterære) og hvilken underholdning blir det?
Moebius (Jean Giraud), Syd Barret, MF Doom og St. Thomas. Det hadde blitt en morsom kveld og jeg tror alle hadde funnet tonen med hverandre. Underholdningen ville vel å vært et eller annet med improvisasjon.

Og hva er menyen?
Menyen bli min hjemmelagde burger og hjemmelaget bringebær Pannacotta til dessert. Rikelig med vin til maten.