Hopp til innhold

Gullduo

Gjennom historien har vi hatt mange uforglemmelige duoer.
Wam & Wennerød, Bing & Bringsværd, Marcus & Martinius, Asbjørnsen & Moe, listen er lang. Nå har vi fått et nytt radarpar. For hva skjer når en av landets aller fineste barne- og ungdomsbokforfattere samarbeider med en av de beste tegneserieskaperne vi har? Da får vi en faktabok av gull: Døden. Endre Lund Eriksen og Sigbjørn Lilleeng har samarbeidet om boka som er en hybrid mellom fakta og fiksjon.

Hovedpersonen Mikkel kræsjer rett inn i døden. – Nei takk, dette vil han ikke være med på. Han er oppegående nok til å tenke at dette kan innebære en fare. Men så klarer døden å overbevise Mikkel om å bli med på historien med en lovnad om et stort bilde av Mikkel på hele forsiden av boka. Det er et tilbud som er for godt til å avslå, og Mikkel blir med på døden sin historie.

Døden kommer enten du vil eller ikke. De aller fleste barn stiller spørsmål om hva som skjer når noen dør, og ikke minst om vi vet når det skjer. Den praten kan være vanskelig for de aller fleste, kanskje spesielt de som er nærmest barna. For hvordan skal man forklare for et barn at mor eller far skal dø? Det er en vanskelig samtale uavhengig av alderen på barnet. Litteratur kan hjelpe, gi trøst og kunnskap. Og ikke minst gi innganger til den vanskelige samtalen.

I denne fortellingen kommer døden nærme, mor er alvorlig syk og Mikkel blir veldig redd. På den andre siden har Mikkel et usentimentalt forhold til at bestefaren døde da han var liten. Døden forteller ham hva som egentlig skjedde med bestefaren den gangen. Kanskje kan det være enklere å akseptere når gamle mennesker dør, enn når den treffer unge? Døden forteller Mikkel historier om naturlig død og om folk som har dødd mer brutalt.

Humoren i tegneseriestripene gir leseren pusterom i den alvorlige tematikken. Også de kulturelle faktaene om døden gir litt luft i tankerekkene og i alvoret. Hvordan begraver man døde i andre land? Hvilke ulike ritualer finnes?

Det er døden selv som er fortelleren i denne boka. Og leken mellom Mikkel og fortelleren gir både luft og humor inn i en alvorlig fortelling.  I boka lærer leseren ulike fakta om døden, både rent fysiologisk og kulturelt. I tillegg er det en historie som går rett i hjertet på leseren.

Døden er skrevet med tanke på lesere på mellomtrinnet. Noen lesere kan kanskje synes fortellergrepet er utfordrende. Ved hjelp av ulike fonter skilles det som blir fortalt av fortelleren, Døden og det som sies av Mikkel.

Dagen etter jeg hadde lest Døden for første gang, møtte jeg en gutt og en jente på fire år. Jeg kjente dem ikke spesielt godt, men de var i det snakkesalige hjørnet og jeg hadde god tid. Gutten lurte på det var greit å gråte, han så en eldre gutt som gråt litt bortenfor der vi stod. Og så fortalte han videre at faren hans gråt mye, han var lei seg fordi farmor lå i en skattekiste. Og farmor er mammaen til pappa og nå skal vi ikke se henne igjen. I neste øyeblikk bablet han som ingenting i vei om en stein han hadde funnet på bakken.

Så enkelt kan vi snakke om døden. Kanskje har opplevelsen med døden og de samtalene han har hatt med faren sin, gjort det enklere for denne gutten å håndtere døden senere. Eller kanskje blir det uansett vanskelig når han blir større og han skjønner mer. Men han har allerede begynt å få et språk for det vanskelige. Denne boken gir oss voksne en inngang til å snakke med barn om døden, og den gir barn en forståelse, kunnskap og et språk om det mange kanskje frykter aller mest. På en humoristisk måte. Vi vet alle at hånd i hånd går latter og gråt, liv og død.