Forbløffende debut

Karoline Brændjords diktsamling «Jeg vil våkne til verden» kom ut på tampen av 2020 på Kolon forlag. Brændjord sitt tydelige, direkte og presise språk gjør boka enkel å lese for alle lesere. Innholdet derimot er ikke enkelt.

Vi fant deg på skaren
og så ansiktet ditt
Vi fortsatte å rope
til det begynte å snø
og navnet ditt var aske i munnen 

Sorg over en død mor er et gjennomgående tema. Brændjord skriver om følelsen av å være forlatt, om spørsmålene man ikke får svar på: «Når jeg går til graven er hun stille». Hun skriver om den dødes avtrykk i minnene og i livene til dem som er forlatt. 

Brændjord favner bredt. Perspektivet veksler mellom det lille og det store. Døden er unik og overveldende for den enkelte, men den er også hverdagslig og almengyldig for alt som lever.

Den tålmodige kan se treet gi slipp. Et bladfeste
gjøres sprøtt og svakt slik at bare et tynt vindkast får
bladet til å løsne. Adskillelsen er aldri seremoniell, aldri
tragisk, den er dagligdags

For alle som sørger er det nødvendig å gå videre. Døden minner oss på hva det er å leve, og det er det hun som sørger vil – hun vil våkne til verden.

Jeg forelsker meg i alt
Dører, vinduer, vide himler, sletter, sår, havgap,
måker, vårvinder, en langsom vals i dur

«Jeg vil våkne til verden» ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og Kritikerprisen for denne diktsamlingen.