Hopp til innhold

En hilsen fra Axel Rios

I fjor på denne tiden satt Axel Rios og laget nydelige illustrasjoner til håndboka «Å møtes gjennom litteraturen». Håndboka, som vi ga ut i april 2019, handler om hvor berikende det kan være å bruke litteratur når noen skal lære seg det norske språket. Axel valgte blant annet å male fugler; mange ulike fugler som enten er på vei et sted eller har landet, på en hånd, i et ansikt eller på et ark med musikk.

Noen måneder etter at håndboka kom ut, fikk Axel et nytt oppdrag: Tysvær opplæringssenter, som blant annet underviser voksne i norsk, skulle få ny skolebygning, og ville gjerne at Axel skulle fylle fellesarealene med kunst. Rios tok utgangpunkt i motiver av enkle fugler på vei. Han malte fuglene  og koblet alle fuglene sammen med en rød tråd. Flere av fuglene som i dag er å finne på veggen på Tysvær opplæringssenter, kjenner vi igjen i illustrasjonene til «Å møtes gjennom litteraturen». Axel takker Leser søker bok for oppdraget som inspirerte ham, og sendte oss nylig denne teksten som han leste opp under avdukingen av bildene.

Illustrasjon Axel Rios

Tysvær voksenopplæring har fått noen fine fugler på veggen takket være dere som en gang spurte meg om å illustrere «Å møtes gjennom litteraturen».
Her på Tysvær fortsetter vi å møtes, nå møtes vi gjennom kunsten. Jeg har fått lov til å lage «En linje gjennom reisen» og her kommer teksten jeg leste på åpningen i går. Teksten er full av feil. Men jeg vil dele med dere. Jeg leste sakte. Alle var berørte. Inkludert meg.

«En linje gjennom reisen»

Utsmykkingen består av flere bilder koblet sammen med en rød linje eller rød tråd.

Jeg har malt linjen direkte på veggen for å komme inn og ut av hvert bilde. Dette gjør at kunstverkene omfattes som et totalt og ikke bare som flere enkle kunstverk. Hvert bilde presenterer en fugl av en spesifikk art. Hver fugl jobber hardt for å holde en rød tråd opp i lufta for at denne reisen blir mulig.

Jeg pleie å ikke si hva jeg har tenkt når jeg har malt bildene mine. Men denne gangen har jeg lyst til å  prøve å si noe,  forklare tanken bak med en tekst.

Kan jeg spørre alle i dette rommet, kunne tenke seg for en stund at vi er fugler? At vi er en gruppe fugler av forskjellige arter?

Fuglene er ganske perfekte i seg selv helt fra starten av livet og ligner utrolig mye på hverandre uansett art. Faktisk helt i begynnelsen, vi ser ut som et ganske perfekt egg. Så egget er vår første hjem som fugler. Tenk hvor fint er å se noe slik uansett art. Våre første hjem ligner som mye i form på hverandres sitt hjem. Og det spiller ikke en stor rolle hvor dette hjemme finnes i verden. Vi som fugler føler oss ganske trygge inn i egget. Vi klarer å forstå at det er noe som foregår der ute, fordi materialet som beskytter oss er ganske tynt og sårbar. Men allikevel føler oss trygge inn i egget. Etter hvert vi vokser og dette første hjem begynner å bli trangt og takk for at veggene er ikke så tykke vi klarer å knuse veggene innen fra og vi kan se hva egentlig foregår der ute.

Plutselig har vi foran oss et univers av ting som skjer der ute. Et eventyr foran oss. Et eventyr som kalles livet.

Hvis vi er heldige, får vi møte familien vår rett etter at vi kommer ut av egget. Noen fugler treffer far og mor, noen ekstra heldige treffer søsken, noen treffer bare mor og dessverre noen treffer kanskje ingen i det første øyeblikket.

Vi er fremdeles fugler ok?


 

Med litt tid vi oppdager at vi har en kropp og at vi har vinger. Vi vet ikke hvordan bruker vi dem og hva skal vi bruker dem til. Vi ser på andre fugler, vi ser hva de gjør med vingene sine, vi imiterer dem… Vi lærer oss å fly. Vi begynner å oppleve våre første små reiser. Noen fugler flyr lite og noen flyr neste hele dagen. Noen fugler bor i vannet, noen mellom steiner, noen opp i  et tre. Noen fugler er blå, noen rød, noen gule , noen svarte, hvite, grønne, mange har flere farger på seg. På denne måten vi kan identifiserer forskjellige familier og forskjellige gruppe fugler. Akkurat som oss i dette rommet. Men selv om vi som fugler er forskjellige på noen sider, vi har noe sterk i felles. Vi er fugler. Vi har vingene fulle av fjær og klare til å fly. Noen foretrekker å fly om dagen og noen om natta. Noen flyr rask og noen flyr langsomt. Noen liker å fly høyt og noen ikke så høyt.



En dag vi må kanskje forlatte vårt kjære treet for en ubestemt tid. Dette på grunn av vi må finne mat, eller fordi vi ønsker å bli kjent med nye områder, på grunn  at vi følger etter kjærligheten, på grunn av klima endringer og kanskje på grunn av uenigheter med andre fugler.  Av og til må fuglene bare reise av gårde. Av og til i grupper, av og til med sin familie og av og til alene. Det kan være trist å tøft at man må bare reise vekk fra hjemme sitt. Det er mye som vi forlate bak oss og vi vet ikke hva er det som venter foran.  Kanskje vi vet ikke helt hvor  vi skal fly til, men plutselig vi ser at det finnes et tråd, en linje, en vei vi kan følge. Det kan hende at vi trenger hjelp av andre fugler for å fortsette eventyret. Og det kan hende at andre fugler trenger min hjelp for å fortsette sin reise. Selv om vi snakker ikke sammen språk, vi klarer å kommuniserer og vi klarer å holde linjen opp i lufta for å fortsette våre og andre sine reiser.

Med masse kjærlighet og respekt fra meg til dere. Axel Rios

 

 

Axel Rios er en chilensk maler og designer bosatt i Norge. Han har deltatt i  flere solo- og gruppeutstillinger både i Europa og Sør-Amerika. Han jobber både med illustrasjoner, malerier og installasjoner i offentlig rom.

Håndbøkene Axel Rios har illustrert kan du laste ned her: