Hopp til innhold

En hilsen fra Axel Rios

I fjor på denne tiden satt Axel Rios og laget nydelige illustrasjoner til håndboka «Å møtes gjennom litteraturen». Håndboka, som vi ga ut i april 2019, handler om hvor berikende det kan være å bruke litteratur når noen skal lære seg det norske språket. Axel valgte blant annet å male fugler; mange ulike fugler som enten er på vei et sted eller har landet, på en hånd, i et ansikt eller på et ark med musikk.

Noen måneder etter at håndboka kom ut, fikk Axel et nytt oppdrag: Tysvær opplæringssenter, som blant annet underviser voksne i norsk, skulle få ny skolebygning, og ville gjerne at Axel skulle fylle fellesarealene med kunst. Rios tok utgangpunkt i motiver av enkle fugler på vei. Han malte fuglene  og koblet alle fuglene sammen med en rød tråd. Flere av fuglene som i dag er å finne på veggen på Tysvær opplæringssenter, kjenner vi igjen i illustrasjonene til «Å møtes gjennom litteraturen». Axel takker Leser søker bok for oppdraget som inspirerte ham, og sendte oss nylig denne teksten som han leste opp under avdukingen av bildene.

Illustrasjon Axel Rios

Tysvær voksenopplæring har fått noen fine fugler på veggen takket være dere som en gang spurte meg om å illustrere «Å møtes gjennom litteraturen».
Her på Tysvær fortsetter vi å møtes, nå møtes vi gjennom kunsten. Jeg har fått lov til å lage «En linje gjennom reisen» og her kommer teksten jeg leste på åpningen i går. Jeg leste sakte. Alle var berørte. Inkludert meg.

«En linje gjennom reisen»

Utsmykkingen består av flere bilder koblet sammen med en rød linje eller rød tråd.

Jeg har malt linjen direkte på veggen for å komme inn og ut av hvert bilde. Dette gjør at kunstverkene omfattes som et totalt kunstverk og ikke bare som flere enkle. Hvert bilde presenterer en fugl av en spesifikk art. Hver fugl jobber hardt for å holde en rød tråd opp i lufta for at denne reisen skal bli mulig.

Jeg pleier ikke å si hva jeg har tenkt når jeg har malt bildene mine. Men denne gangen har jeg lyst til å  prøve å si noe, forklare tanken bak med en tekst.

Kan jeg spørre om alle i dette rommet, kunne tenke seg for en stund at vi er fugler? At vi er en gruppe fugler av forskjellige arter?

Fuglene er ganske perfekte i seg selv helt fra starten av livet, og ligner utrolig mye på hverandre uansett art. Faktisk helt i begynnelsen, ser vi ut som et ganske perfekt egg. Så egget er vårt første hjem som fugler. Tenk hvor fint det er å se noe slikt uansett art. Våre første hjem ligner mye i form på hverandres hjem. Og det spiller ikke en stor rolle hvor dette hjemmet finnes i verden. Vi som fugler føler oss ganske trygge inni egget. Vi klarer å forstå at det er noe som foregår der ute, fordi materialet som beskytter oss er ganske tynt og sårbart. Men allikevel føler vi oss trygge inni egget. Etterhvert vokser vi og dette første hjem begynner å bli trangt og takket være at veggene ikke så tykke, klarer vi å knuse veggene innenfra og vi kan se hva egentlig foregår der ute.

Plutselig har vi foran oss et univers av ting som skjer der ute. Et eventyr foran oss. Et eventyr som kalles livet.

Hvis vi er heldige, får vi møte familien vår rett etter at vi kommer ut av egget. Noen fugler treffer far og mor, noen ekstra heldige treffer søsken, noen treffer bare mor og dessverre noen treffer kanskje ingen i det første øyeblikket.

Vi er fremdeles fugler, ok?

 

Med litt tid vi oppdager at vi har en kropp og at vi har vinger. Vi vet ikke hvordan bruker vi dem og hva vi skal bruke dem til. Vi ser på andre fugler, vi ser hva de gjør med vingene sine, vi imiterer dem… Vi lærer oss å fly. Vi begynner å oppleve våre første små reiser. Noen fugler flyr lite og noen flyr nesten hele dagen. Noen fugler bor i vannet, noen mellom steiner, noen oppi et tre. Noen fugler er blå, noen røde, noen gule, noen svarte, hvite, grønne, mange har flere farger på seg. På denne måten kan vi identifisere forskjellige familier og forskjellige gruppe fugler. Akkurat som oss i dette rommet. Men selv om vi som fugler er forskjellige på noen sider, har vi noe sterkt til felles. Vi er fugler. Vi har vingene fulle av fjær og er klare til å fly. Noen foretrekker å fly om dagen og noen om natta. Noen flyr rask og noen flyr langsomt. Noen liker å fly høyt og noen ikke så høyt.

En dag vi må kanskje forlate vårt kjære tre for en ubestemt tid. Dette på grunn av at vi må finne mat, eller fordi vi ønsker å bli kjent med nye områder, på grunn av at vi følger etter kjærligheten, på grunn av klimaendringer og kanskje på grunn av uenigheter med andre fugler.  Av og til må fuglene bare reise avgårde. Av og til i grupper, av og til med sin familie og av og til alene. Det kan være trist og tøft at man bare må reise vekk fra hjemmet sitt. Det er mye som vi forlatet bak oss og vi vet ikke hva det er som venter foran.  Kanskje vet vi ikke helt hvor  vi skal fly til, men plutselig ser vi at det finnes en tråd, en linje, en vei vi kan følge. Det kan hende at vi trenger hjelp av andre fugler for å fortsette eventyret. Og det kan hende at andre fugler trenger min hjelp for å fortsette sin reise. Selv om vi ikke snakker samme språk, klarer vi å kommunisere og vi klarer å holde linjen oppe i lufta for å fortsette våre og andre sine reiser.

Med masse kjærlighet og respekt fra meg til dere. Axel Rios

 

 

Axel Rios er en chilensk maler og designer bosatt i Norge. Han har deltatt i  flere solo- og gruppeutstillinger både i Europa og Sør-Amerika. Han jobber både med illustrasjoner, malerier og installasjoner i offentlig rom.

Håndbøkene Axel Rios har illustrert kan du laste ned her: