– At alle skal få mulighet til gode leseopplevelser, uavhengig av leseferdigheter, er ikke bare viktig, det er avgjørende!

Musiker Morten Qvenild stilnet praten i rommet da han startet å spille, og Hanna Bovim Bugge gikk på scenen. Hun leste fra Sadik Qaka sin debut, diktsamlingen «Bestemors bok». Bovim Bugge jobber i Leser søker bok og har vært rådgiver på «Bestemors bok». Hun steppet inn og leste da poeten selv ble forhindret fra å delta.

Daglig leder i Leser søker bok, Monica Helvig, ønsket velkommen og fortalte om årets 100-liste før hun introduserte første nestleder i Familie- og kulturkomiteen, Tage Pettersen, som åpnet lanseringen.

Pettersen åpnet sin tale med å sitere dramatikeren Bertolt Brecht som sa at kunstens funksjon ikke er å reflektere verden slik den er, men å være en hammer som former den, og sier:

– Slik jeg ser det er Brechts definisjon av kunsten selve kjernen i Leser søker bok sitt virke, å skape et reelt kulturelt demokrati. For hva er nettopp et demokrati uten tilgang til kunnskap, innsikt og refleksjon. At alle skal få mulighet til gode leseopplevelser, uavhengige av leseferdigheter, er ikke bare viktig, det er avgjørende. Og det er ikke bare min mening, tilgang til kultur er både en menneskerettighet og en del av FNs bærekraftsmål. Artikkel 27 i Verdenserklæringen slår fast at alle har rett til å ta del i samfunnets kulturelle liv, kunst og vitenskapelige fremgang, men uten bøker og uten leseferdigheter er denne rettigheten vanskelig, for ikke å si umulig, å virkeliggjøre. Og dette er i disse dager viktigere enn noen gang. Verden preges av alt for mange kriger og konflikter, Ukraina, Gaza, Kongo, Sudan, Jemen og Sahel-regionen, for å nevne noen. Men en dag skal disse krigene ta slutt og når våpnene stilner er det nettopp ordene som må overta. Og da kan kulturen være en livsbekreftende kraft som bidrar til å reparere skadene etter konflikter, helbrede sårede samfunn og gjenoppretter relasjoner mellom nasjoner med en vanskelig fortid og skape bærekraftige økonomier.

Videre understrekte Pettersen viktigheten av å sørge for at alle har tilgang til litteraturen og ordene som kan gi innsikt, trøst og forståelse. – En lesevennlig bok kan betyr at en ukrainsk krigsflyktning i Norge lettere integreres, at en ung jente med leseutfordringer finner en vei inn i litteraturen, eller at en tidligere helt uforståelig verden plutselig åpner seg. Derfor er 100-lista en gavepakke til alle som opplever at de leser i motvind.

Til sist nevnte Pettersen at 100-lista 2025 er den siste lansert av Leser søker bok, da Leser søker bok og Foreningen !les slår seg sammen og blir til Stiftelsen LESE 22. mai 2025, og sa:

– Med denne sammenslåingen vil jeg si at kampen for et reelt kulturelt demokrati styrkes og nettopp da i en tid hvor informasjonen flyter raskere enn noen gang, hvor nyansene ofte drukner i støy og veldig sterke krefter, som vi ikke engang vet hvor er, ønsker å kontrollere narrativet, så trenger vi kritiske lesere mer enn på lang tid. Og vi trenger mennesker som evner å sette ord på egne tanker, forstå andres perspektiver og delta i den offentlige samtalen. Så tusen tusen takk til dere formidlere, bibliotekarer, forleggere, lærere, foresatte, forfattere og sikkert mange flere som hver dag jobber for å åpne dørene inn til litteraturen, inn til ordene og inn til språket. La oss feire bøkene, la oss feire leserne og ikke minst feire det vi skal skape sammen, også i tiden som ligger foran oss. Gratulerer med lanseringen av 100-lista 2025!

Helvig takket for gode ord og for at Pettersen ser og nevner at sammenslåingen av Leser søker bok og Foreningen !les styrker det kulturelle demokratiet, som foreningene også har hatt fokus på. Videre sier Helvig at selv om dette er den siste 100-lista fra Leser søker bok, så er det ikke den siste 100-lista, men den neste kommer med Stiftelsen LESE som avsender.

De fremmøtte fikk flere smakebiter fra årets 100-liste i løpet av kvelden. Kristina Quintano leste en sterk tekst fra «Flukt – 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet» og Kjersti Annesdatter Skomsvold leste et utdrag fra «Lisa gikk til skogen», som fikk publikum til å humre.

Videre fortalte Shwan Dler Qaradaki om sin bok «Sarin». Boka er et minnearbeid i ord og akvareller som tar oss med til en oppvekst med krig, folkemord og borgerkrig i Kurdistan og flukten gjennom Europa og til Norge. Før Qaradaki fortalte sin historie ble det vist flere bilder fra «Sarin», til musikk av Morten Qvenild. Qaradaki avsluttet med å si:

– Jeg var heldig som ikke ble truffet av gassen i 1988, da Irakisk Kurdistan ble angrepet med kjemisk gass, men jeg mistet mange av mine slektninger i disse angrepene. Minnene er der. Jeg forteller dem ikke på en dramatisk og dramaturgisk måte for å påvirke leseren eller for å si at det som skjedde med oss var vondere enn det som har skjedd med andre. Jeg forteller det fordi hendelsene skjedde i virkeligheten, de er et vitnesbyrd. En minoritet som dokumenterer sin egen historie, i stedet for at majoriteten definerer dem. For å ta tilbake definisjonsmakten. For hvem er det kommer til ordet? De som opplever sympotmene eller de som observerer.

Skuespiller Silje Breivik leste fra både Claire Keegans «I seneste laget», oversatt av Merete Alfsen, og «Hjerte hjerte hjerte» av Agnar Lirhus. Begge opplesningene ble tonesatte av Morten Qvenild.

100-lista er en oversikt over de 100 beste bøkene som er litt lettere å lese fra de siste tre årene. Alle bøkene på lista finner du i Boksøk. Boksøk har bøker for alle aldre og i alle sjangre. Felles for alle er at de er leservennlige og har høy litterær kvalitet. Alle bøkene er kvalitetsstemplet fra oss i Leser søker bok. På årets 100-liste finner du flere prisvinnende og kritikerroste bøker.

Foto: Leser søker bok.