ASK-bøker i Bjørnestien barnehage

Det finnes få bildebøker som er symbolsatt. I vår barnehage må vi klippe, lime og selv tilpasse og symbolsette bøkene vi bruker, slik at de blir tilgjengelige for alle. Dette er en stor og tidkrevende jobb. Det føles likevel verdt jobben, fordi bøkene med symboler er mye i bruk og er ofte de mest populære bøkene blant alle barna. Uavhengig av behov for tilpassing.

Barnehagen er for alle og  skal ha et inkluderende leke- og læringsmiljø. Gjennom universell utforming skal både det fysiske og det pedagogiske tilbudet passe for alle barn. Det er en grunnleggende tanke at alle barn skal kunne delta, leke og trives, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming bryter ned de samfunnsskapte funksjonshemmende barrierene som kan hindre noen barns deltakelse.

Vi legger til rette for at alle barn skal kunne snakke med andre barn, delta i lek og få utvikle sitt språk i språkstimulerende lek og aktiviteter. Dette gjelder også de barna som ikke snakker ved hjelp av tale, eller de som trenger en alternativ eller supplerende kommunikasjonsform som støtte for å forstå eller for å uttrykke seg.

Ulike forutsetninger

Noen barn sier sine første ord i barnehagen, andre møter norsk for første gang i barnehagen. Her går det barn som ikke bruker så mange ord ennå og barn som trenger ekstra støtte for å lære seg et språk. I barnehagen er det barn som av ulike grunner ikke kan tale, ikke kan lære seg det og trenger et helt annet språk enn den talte språkformen. I barnehageloven står det at barn som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få bruke den kommunikasjonsformen de har behov for i barnehagen (Barnehageloven, 2005, § 39).

Hva er ASK?

ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon. ASK er når vi bruker noe annet, eller noe i tillegg til talen, i kommunikasjonen som foregår ansikt til ansikt (Tetzchner & Martinsen, 2002).  ASK kan være grafiske symboler, håndtegn, talemaskiner eller annet som delvis eller helt erstatter, støtter eller stimulerer talen. Innen grafiske symboler finnes det mange ulike tegnsystemer som bliss, piktogrammer, PCS, Widgitsymboler, symbolStix osv. (Rydeman, 2015). 

Der ASK erstatter tale, kalles det alternativ kommunikasjonsform. Dersom ASK delvis erstatter, støtter eller stimulerer talen, kalles det en supplerende kommunikasjonsform (Tetzchner & Martinsen, 2002). Noen barn bruker symboler enkeltvis eller satt sammen på en tematavle. En tematavle er flere symboler for det samme temaet som er satt sammen på et ark. Symbolene må være gjort tilgjengelig rundt i miljøet der barnet er, slik at barnet kan finne de ordene hun eller han vil si. Noen barn bruker kommunikasjonsbok, der symbolene er samlet og systematisk ordnet, slik at barnet kan bla og peke for å snakke. Noen barn har talemaskiner, som kan snakke for barnet ved at barnet trykker på symbolene. Talemaskiner kan også være øyestyrte, om barnet av motoriske grunner ikke kan peke med hendene. 

Bjørnestien barnehage i Horten

I Bjørnestien barnehage bruker alle voksne symboler og håndtegn til alle barn. Det er en del av det totale språkmiljøet. Vi bruker både symboler og håndtegn på alle avdelinger, både fordi noen trenger det, men også fordi det er godt for alle. Den visuelle støtten dette gir, er språkstimulerende for alle barn. 

På en av småbarnsavdelingene hadde vi symboler på tematavler for både sanger, måltid og lek tilgjengelige for barna på gulvet sammen med lekene. En ettåring krabbet målrettet rundt fra den ene tematavlen til den andre, snudde den, kikket på den, krabbet videre, fant en ny. Helt til han fant tematavlen med symbolet for vann. Da pekte han på dette symbolet og rettet blikket sitt mot barnehagelæreren. Barnehagelæreren sa: «Er du tørst?» da smilte og lo barnet høyt for å bekrefte et «JA». Han ble forstått og fikk drikkeflasken sin. 

Ved at vi har et rikt språkmiljø med symboler tilgjengelig rundt, kan mange barn uttrykke seg, selv om de ikke har lært seg å si ordet ennå. Et rikt språkmiljø i barnehagen vår betyr at vi har symbolstøtte når vi forteller eventyr, synger sanger eller skal leke en reglelek i samlingsstund. Vi har symboler på bordet under måltidet, vi har symboler i leken, ansatte bruker symboler for å forklare og fortelle. Det henger symboler på veggene, på gulvet, ute og inne. Vi bruker symboler når vi leser bok.  

Symboler for alle

Hvordan bruker vi symboler i lesestund med barna? Hvilke erfaringer har vi med at dette er en berikelse for flere? En barnehagelærer hadde med boken «Slem» av Veronica Salinas, ut i skogen på tur for å lese høyt for barna. Denne boken var ikke symbolsatt, men tillegg til boken hadde hun med en tematavle med mange av ordene fra teksten og illustrasjonene i boken på. Hun leste boken for fire barn i en liten gruppe. Først leste hun boken uten å peke på symbolene. Tre av barna ble veldig ivrige og engasjerte i boken. Barna snakket om anda og om å ikke få være med i leken. De var engasjerte og snakket om dette både under høytlesningen og etterpå. 

Den ene jenta deltok ikke i samtalen, hun var stille under hele stunden. Barnehagelæreren tolket at jenta ikke hadde forstått ordentlig hva boken handlet om. Hun leste boken en gang til, alle barna fulgte like engasjerte med. Denne gangen tok hun frem tematavlen og pekte på symboler for de meningsbærende ordene til teksten. Tematavlen inneholdt mange symboler og det tok litt tid å finne ordene. Men barna hjalp til og pekte ivrig med på tavlen. Symbolene gjorde at barna i enda større grad ble aktive, både med å peke og snakke. Dette ga formidlingen et annet tempo. De brukte lang tid på hver side, jenta fikk symbolstøtte for ordene som ble lest og tid til å forstå. Etter denne sekvensen ble jenta også med i samtalen og leken som utspilte seg mellom barna etter lesesekvensen ute i skogen.

Vi har erfart at symboler som brukes for forsterke innholdet i boken, er nyttige for mange barn. Symbolene gir en visuell støtte for å forstå innholdet i boken, både for barn som er tidlig i sin språkutvikling, for barn som lærer flere språk samtidig, for barn som strever ekstra og for barn som har et alternativt språk.

Bildebøker er en viktig og stor del av barnehagens virke. Bildebøker brukes for å gi barna felles opplevelser og gir inspirasjon til samtale, prosjektarbeid, lek og aktiviteter i barnehagen. Vi leser daglig for barna i barnehagen. Høytlesning og samtalene om bøkene underveis og etter en lesestund, er svært språkstimulerende, men har også en viktig funksjon for sosial samhandling, felles opplevelser og meningsskaping (Solstad, 2016). 

En fagarbeider i barnehagen fortalte at hun hadde lest en bok som var språksatt med symboler, for to barn. Hun hadde lest og pekt på de meningsbærende symbolene i teksten. Barna var svært engasjerte. De hadde stoppet mye underveis for samtale, barna hadde pekt og kommentert både illustrasjonene i boken, symbolene og innholdet. Etter at boken var ferdiglest, gikk hun inn i et annet rom for å hjelpe noen andre barn med noe. Etter en liten stund kikket hun tilbake i rommet og da satt de to barna med den samme boken mellom seg. Nå gjentok de teksten i boken ved å peke på symbolene, og det ene barnet leste høyt for det andre, de snakket, smilte og lo.

Vi har erfart at barna forholder seg mer til teksten i bildebøkene i de bøkene som er symbolsatt. De er fortsatt opptatt av illustrasjonene, men er også mer engasjerte i innholdet fra teksten i bøkene. Ved at teksten er symbolsatt er teksten mer tilgjengelig for barna som ikke kan lese, men forstår symboler. De forstår teksten i større grad og kan forholde seg til innholdet selvstendig gjennom symbolene. Vi opplever at bildebøkene blir gjort mer tilgjengelige for alle, både for de flerspråklige barna, de som strever med språk og for de som faktisk har et alternativt språk. Barn lærer mye språk gjennom at vi voksne snakker, peker og forteller i bøker, slik læres også det alternative språket. Ved at barn møter symboler i bøker læres mange nye ord og symboler, dette er en av de beste språkstimulerende aktivitetene som finnes, også når det kommer til ASK. Derfor ønsker vi oss flere bildebøker med symboler, som vi kan kjøpe inn eller låne på biblioteket. 

I bokhandel, på biblioteket og i barnehagen bør det være bildebøker for alle. Bildebøker som er symbolsatt gir barn som har et alternativ språk like muligheter for bokopplevelser, språkstimulering og felles opplevelser med høytlesning som andre barn.

Referanser:

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager. (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Rydeman, B. (2015). Symbolsystem i AKK. I Næss, K. B. og Karlsen, A. V. (red) God kommunikasjon med ASK- brukere (s. 159-182). Fagbokforlaget.

Solstad, T. (2016). Samtaler om bildebøker i barnehagen – en vei til opplevelse, lek og meningsskaping. Universitetsforlaget.

Tetzchner, S. von & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon.  Gyldendal Norsk Forlag AS.

Vestfold og Telemark fylkesbibliotek, Horten bibliotek, Bjørnestien barnehage, Norsk barnebokinstitutt og Leser søker bok samarbeider om et prosjekt som skal utvikle bibliotektjenester og etablere tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket.