Hopp til innhold

Gjenkjennelse som en nøkkel

«Det jeg liker best med «Livredd for å leve, dødsredd for å dø», er personen Tom T. Han bryr seg ikke om at Dina er blind. Han bare drar henne med seg og spør om han skal finne en pinne til henne så hun kan gå litt fortere», sier Kaia Sekkingstad (15). Kaia var konsulent for Bjørn Sortland da han skrev boka i 2018.

Innlegget skrevet av spesialbibliotekar Ingvild Aanensen fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek(NLB)

 

Vi er på Blindeforbundets ungdomsleir på Hurdal og alle er samlet i gymsalen. Kaia leser høyt fra punktskriftutgaven av «Livredd for å leve, dødsredd for å dø». NLB har laget boka både i punktskrift og som lydbok, og låner ut til alle som strever med å lese trykket tekst. Jeg, Ingvild Aanensen, er bibliotekar på NLB og har fått den spennende jobben å lede samtalen med Bjørn Sortland og Kaia.

Trengte konsulent
Da Bjørn Sortland skrev manus til en ungdomsbok der hovedpersonen var blind, skjønte han at han trengte en konsulent. Det ble Kaia. Hun leste, kommenterte og korrigerte det Bjørn skrev. Bjørn lærte mye av samarbeidet med Kaia. Det er mye humor rundt synshemming i boka, og det er inspirert av Kaia.

«Livredd for å leve, dødsredd for å dø» handler om Dina. Hun har flyttet ut i campingbilen i hagen. Inne i huset lever faren et nytt liv med ny kone. Dina har verken venner eller lappen. En dag dukker Tom opp. Han er ivrig på å reise bort, og han synes Dina er pen. Flykter de sammen eller truer Tom henne? Det er uansett en roadtrip – om flukt fra familie, barnevern og politi.

Punktskrift på ryggen
Boka er både veldig spennende og veldig morsom, og den handler om mye mer enn synshemming. Den handler om å være ung, finne venner, løsrive seg og å definere sitt eget liv. Det meste har man felles! Både Bjørn og Kaia snakker engasjert om boka. Bjørn er mest fornøyd med hovedpersonen Dina som han synes ble skikkelig kul.

Bjørn leser et utdrag fra boka der Dina skriver punktskrift på ryggen til Tom T. Hun skriver viktige meldinger som hun stryker ut etterpå. Så er det Tom sin tur, og han tegner på ryggen til Dina så hun får gåsehud. Scenen beskriver godt både nysgjerrighet, kriblende forventning, sårhet og gryende forelskelse som er så gjenkjennelig for ungdomstiden. Noe av det samme kjenner man bare av å være på besøk på Hurdal. Her er det yrende liv, folk på vei til og fra bading, mye latter, ballspilling og henging i fellesområdet. Det er lange køer i spisesalen og helt tydelig noen som har ekstra sansen for hverandre.

Da jeg plukket opp Bjørn Sortland på Gardermoen på vei til Blindeforbundets ungdomsleir på Hurdal, var jeg ganske spent. Hvor mange kommer? Hvordan blir det å snakke med Kaia og Bjørn? Klarer vi å fange interessen til ungdommene?

En gymsal med 110 ungdommer som følger med. Engasjerte spørsmål fra salen. Fin samtale om språk og klisjeer. Mange ville prate litt ekstra etterpå. En del som har lest «Livredd for å leve, dødsredd for å dø», og enda flere som fikk lyst til å lese boka. Dette er skikkelig vellykket!

Arrangementet er støttet av Nasjonalbiblioteket – Bokåret 2019