Boktips: «Tre lys» av Claire Keegan – en stor leseopplevelse!

«Jeg lurer på hvorfor faren min lyver om høyet. Han har det med å lyve om sånt som ville vært fint hvis det var sant. Et stykke unna har noen startet en motorsag. Den durer og går en stund, som en diger veps i det fjerne. Jeg skulle ønske jeg var der ute og gjorde noe. Jeg er ikke vant til å sitte stille, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene. På en måte vil jeg at faren min skal dra og la meg bli igjen, men samtidig vil jeg at han skal ta meg med tilbake, til det jeg kjenner. Her og nå kan jeg verken være det jeg alltid er eller bli det jeg kan være»

Jentas blikk er både erfarent og uvitende. Hun trår inn i en verden som er annerledes enn den hun kjenner hjemmefra og hun leser den med alle sanser, baconet i stekepannen, hendene som børster håret hennes, en liten nøling, et sukk eller et smil.

De to som har overtatt ansvaret for henne i noen måneder er forsiktige, til å begynne med nesten nølende i sin omsorg. Årsaken bak, går langsomt opp for både jente og leser.

Langsomt vokser også båndene mellom de tre seg sterkere, mens en lang og varm sommer ubønnhørlig går mot slutten.

«Vi fortsetter å gå til vi kommer til et sted der klippene og berget stikker ut og møter vannet. Nå da vi ikke kommer lenger, må vi snu. Kanskje veien tilbake på en eller annen måte kan forklare veien fram. Her og der ligger flate, hvite skjell og skinner, skylt opp på sanden. Jeg bøyer meg og plukker dem med meg. De er glatte og reine og skjøre i hendene mine»

«Vi står litt og ser utover vannet. «Se, nå er det tre lys der det bare var to i sted.» Jeg ser ut over sjøen. Der blinker de to lysene som før, men nå er det et nytt lys der også, som skinner jevnt.

«Ser du det?», spør han. «Ja», sier jeg. «Der er det».

Denne tynne boka er en stor leseopplevelse og må gjerne leses flere ganger, så mye ligger det i den.

God lesing!

«Tre lys» er oversatt av Merete Alfsen.

Denne boka finner du i Boksøk