Mulanosarus Rex
Det jobber folk i Leser søker bok som er eksperter på tegneserier. Forfatteren av denne teksten er verken en av dem eller en ivrig leser av sjangeren. Min begeistring for Øyvind Torseter sin Mulanosaurus Rex er derfor bare en uventet forelskelse på faglig tynt grunnlag. Men en forelskelse er det. Jeg elsker alt ved denne boka. Morsomme typer, politisk satire og samfunnskritikk. Dette er en tegneserie for både barn, ungdom og voksne.
Mulegutten har fått jobb på Naturhistorisk museum og dermed også ansvar for å trekke publikum med en spennende utstilling slik hans forgjenger fikk så fint til. Det går ikke så bra og Mulegutten blir tungsindig og redd for å miste jobben. Men så kommer landets president på banen. Han trenger bensin til bilen sin for å kunne dra på sin årlige runde for å treffe folket. Dessverre er det tomt for bensin. Helt tomt. Presidenten får en genial idé. Han trenger bare en dinosaur så er problemet løst. Hvem er bedre å ha med seg på ekspedisjon enn Naturhistorisk museums dinosauransvarlig – vår mann Mulegutten. Her må kanskje høytlesende voksne forklare sammenhengen mellom dinosaurer og bensin for de minste. Det har ikke Torseter gått så grundig inn i.
Historien er effektivt fortalt, men likevel detaljrik. Ingen dødpunkter, ingenting overflødig. Torseters tegninger formidler mye, men er sparsomme med virkemidlene.
Ekstra fint er det at boka kan leses på flere nivåer. Barn i dinosauralderen vil studere alle detaljene og fryde seg over den lille høna og den dumme presidenten. Tenåringen vil kose seg med humoren. Her er også mange godbiter for voksne. Morsomme typer, politisk satire og samfunnskritikk. Beskrivelsen av arbeidslivet er lett gjenkjennelig for alle som har opplevd å være litt demotivert og trist på jobb en gang iblant. Dette er gøy!
Torseters lekre og beherskede fargepalett gir boka et ekstra løft.
God lesing!
PS. Høner er faktisk små dinosaurer.