Gullduo
Gjennom historien har vi hatt mange uforglemmelige duoer.
Wam & Wennerød, Bing & Bringsværd, Marcus & Martinius, Asbjørnsen & Moe, listen er lang. Nå har vi fått et nytt radarpar. For hva skjer når en av landets aller fineste barne- og ungdomsbokforfattere samarbeider med en av de beste tegneserieskaperne vi har? Da får vi en faktabok av gull: Døden. Endre Lund Eriksen og Sigbjørn Lilleeng har samarbeidet om boka som er en hybrid mellom fakta og fiksjon.
Hovedpersonen Mikkel kræsjer rett inn i døden. – Nei takk, dette vil han ikke være med på. Han er oppegående nok til å tenke at dette kan innebære en fare. Men så klarer døden å overbevise Mikkel om å bli med på historien med en lovnad om et stort bilde av Mikkel på hele forsiden av boka. Det er et tilbud som er for godt til å avslå, og Mikkel blir med på døden sin historie.
Døden kommer enten du vil eller ikke. De aller fleste barn stiller spørsmål om hva som skjer når noen dør, og ikke minst om vi vet når det skjer. Den praten kan være vanskelig for de aller fleste, kanskje spesielt de som er nærmest barna. For hvordan skal man forklare for et barn at mor eller far skal dø? Det er en vanskelig samtale uavhengig av alderen på barnet. Litteratur kan hjelpe, gi trøst og kunnskap. Og ikke minst gi innganger til den vanskelige samtalen.
I denne fortellingen kommer døden nærme, mor er alvorlig syk og Mikkel blir veldig redd. På den andre siden har Mikkel et usentimentalt forhold til at bestefaren døde da han var liten. Døden forteller ham hva som egentlig skjedde med bestefaren den gangen. Kanskje kan det være enklere å akseptere når gamle mennesker dør, enn når den treffer unge? Døden forteller Mikkel historier om naturlig død og om folk som har dødd mer brutalt.
Humoren i tegneseriestripene gir leseren pusterom i den alvorlige tematikken. Også de kulturelle faktaene om døden gir litt luft i tankerekkene og i alvoret. Hvordan begraver man døde i andre land? Hvilke ulike ritualer finnes?
Det er døden selv som er fortelleren i denne boka. Og leken mellom Mikkel og fortelleren gir både luft og humor inn i en alvorlig fortelling. I boka lærer leseren ulike fakta om døden, både rent fysiologisk og kulturelt. I tillegg er det en historie som går rett i hjertet på leseren.
Døden er skrevet med tanke på lesere på mellomtrinnet. Noen lesere kan kanskje synes fortellergrepet er utfordrende. Ved hjelp av ulike fonter skilles det som blir fortalt av fortelleren, Døden og det som sies av Mikkel.
Leseren kan få både kunnskap og utvikle et språk for noe som både kan være vanskelig å begripe og som kanskje mange frykter alle mest. Kanskje blir det litt mindre skummelt for barn å håndtere døden etter man har lest denne boka. Og for voksne gir boka en inngang til å snakke med barn om døden, og sammen undre seg over livets slutt. Og helt dystert er det heldigvis ikke, boka glimter til med humoristiske innslag. Vi vet jo hånd i hånd går latter og gråt, liv og død.