Boktips: «Første klasse – det året vi lærte bokstavene» av Bjørn Arild Ersland

Bjørn Arild Ersland har skrevet bøker om leseopplæring. Nå vil han se hvordan det foregår i praksis, i klasserommet. Hva gjør lærerne, hvilke bokstaver lærer elevene først og hvordan lærer elevene best?

Gjennom Bjørn Arilds blikk tar vi del i hverdagen til en førsteklasse som skal lære seg bokstavene, som skal lære seg å lese. Han besøker klassen de dagene de lærer bokstaver og følger dem gjennom et helt skoleår.

«Jeg ser et liv som er så mye større enn bokstaver og statlige læreplaner. Barna lever sterke dager, og jeg noterer på små firkanta lapper og tar dem med i lomma. Små skatter fra en virkelighet jeg ikke var forberedt på da jeg tok fatt. Da trodde jeg fortsatt at det var skolens plan vi skulle følge. Men den virkelige planen går på kryss og tvers, opp og ned.»

Bokstavene er den røde tråden i boka og metoden er å observere i klasserommet.

«Bokstaver er som skolisser du må lære å knyte. Hvis du bare vet hvordan de ser ut og ikke aner hvordan du knyter dem, så snubler du.

Bokstavene er bare en av alle de tingene du skal få til i første klasse, alt det andre er minst like krevende: friminutter, av og på med klærne, sitte stille når du kjeder deg, løpe på do alene, tall og mattestykker, svare riktig på spørsmål. Første klasse er egentlig helt vilt».

Vi blir kjent med elevene og lærerne og ser hvordan skolehverdagen er for disse fem- og seksåringene. Elevene har ulike utgangspunkt. Noen kan lese første skoledag, andre kan kun få bokstaver. Læreren skal se, veilede og motivere dem alle. Her hylles den gode og trygge læreren.

Forfatteren reflekterer også rundt viktigheten av fysiske lærebøker i skolen. Lærer Håkon føler uro fordi han bruker skjerm i timene, men erkjenner samtidig at det virker. Kanskje er noe skjermbruk kommet for å bli, i kombinasjon med annet læringsopplegg, og at debatten må gå mer på hva som vises.

«Emil blar i matteboka. Han ser på bildene og på tallene. Bak i boka er det sider der du kan lære om 19, 20 og 21.

– Hvilken klasse går jeg i når jeg har lært alt dette, spør han.
– Da går du i første klasse, sier jeg.
– Skal vi lære så mye?
– Ja, når det er sommer, så kan du det.

Det er det som er det magiske med skolebøker, tenker jeg. De er som små tidsmaskiner. Og det rare med en slik tidsmaskin er at hjernen kan koble seg på. Den kan sette deg midt i, på den siden der du er akkurat nå, og så kan du se i begge retninger, bakover i boka til det lette som du har lært og kan kjempegodt, og når du blar framover, kommer du til det ubegripelige du skal lære i framtiden.

Men i norsktimene bruker de ikke bøker. Der fins ingen tidsmaskin, i hvert fall ikke en der de kan se framover i tiden. Men litt flaks kan de kanskje skrape sammen løsarkene fra det de har vært igjennom, men det krever en rimelig utviklet ordenssans».

Dette er en klok og rørende skildring av ulike barns møter med alt skolen er og hva skolen forventer av dem, og av skolehverdagen (og livets) små og store begivenheter.

Forfatteren skriver godt og medrivende og boka burde leses av alle som skal ha, har, eller har hatt en førsteklassing.

Boka passer best for voksne lesere.

«Første klasse – det året vi lærte bokstavene» er utgitt på Pelikanen forlag i 2024.

Boka kan du låne på biblioteket.

Denne boka finner du i Boksøk.