Skarpe og sorgfulle dikt fra Afghanistan
«Måne på flukt fra natta» er den anerkjente og prisbelønte afghanske poeten Khaleda Froaghs første diktsamling på norsk. Her utforsker hun kjærligheten til naturen, fjellene og elvene, og sorgen over tapt frihet. Diktene i samlingen beveger seg mellom det politisk skarpe og samfunnskritiske, og dikt som er mer spørrende og sorgfulle.
Jeg-fortelleren i disse diktene elsker hjemlandet sitt,
men hun har flyktet fra krig og undertrykkelse.
Afghanistan er blitt et Mørkistan, skriver hun.
De som har makten, har stengt skolene.
Kvinner får ikke lenger lov til å snakke
og uttrykke seg fritt.
Poeten vil bringe fortellingene om landet
og folket sitt videre. Diktene forteller
om kjærlighet til naturen, fjellene og elvene,
og sorg over friheten som er borte.
Flere av diktene handler om kjærligheten
mellom to som elsker hverandre.
Hvert dikt i boka står på både persisk og norsk.
Boka er en del av serien Parallell, som er initiert
av Leser søker bok og utgitt av Aschehoug forlag.
Noen av diktene er tydelig samfunnskritiske.
Andre er mer sorgfulle eller lekne.
Noen av diktene er lette å lese,
andre er mer komplekse.
Bakerst i boka er det en ordliste
som forklarer enkelte ord og referanser.
Khaleda Froagh kom til Norge som fribyforfatter i 2022.
Utdrag fra «Måne på flukt fra natta»:
REGNETS GAMLE SPRÅK
Den kvelden
var jeg like fortvilet som regnet var tungt
Den kvelden snakket jeg regnets gamle språk
Jeg fortalte jorda om sorgen min
Den kvelden sang jeg deg
med regnets tårer
Hørte du
mitt hjertes vannlilje den kvelden
Den som er gjemt i eksilårenes blanke tjern
زبان بومی باران
آن شب
بیحالی باران غم آشفتهحالی های من بود
آن شب زبان بومی باران شدم
اندوه خود را با زمین گفتم
ترا آن شب سرودم
با گریهٔ باران که از من بود
آیا شنیدی؟
نیلوفرِ قلبِ مرا آن شب
آن رفته از یادِ سپیدِ برکههای قرنِ غربت را
Les mer om «Måne på flukt fra natta» i Boksøk.
Lansering på Deichman Tøyen
«Måne på flukt fra natta» ble lansert på Deichman Tøyen i slutten av november. Det ble en rørende kveld med flotte opplesninger fra boka ved Khaleda Froagh og gjendikter Inger Elisabeth Hansen, og stemningsfull afghansk musikk på tabla og rabab.
Khaleda Froagh og Inger Elisabeth Hansen.
Deretter fulgte en scenesamtale med hele teamet bak boka – poeten selv, gjendikterne Inger Elisabeth Hansen og Mohammad M. Izadi, rådgiver fra Leser søker bok Lina Undrum Mariussen og redaktør Johanne Fronth-Nygren.
Lina Undrum Mariussen, Mohammad M. Izadi, Khaleda Froagh,
Inger Elisabeth Hansen og Johanne Fronth-Nygren.
Blant publikum var flere interesserte norske poeter, eksilforfattere og venner fra det afghanske og det iranske miljøet. Norsk PEN var også representert på lanseringen, ved William Nygaard og Elisabeth Eide, og sistnevnte sa: «Da jeg var til stedet på poesitreff i Forfatternes hus i Kabul, i årene 2003 – 2019, var det alltid en masse menn – og så Khaleda. En masse mannlige poeter – og alltid Khaleda. Musikken i det vakre persiske språket, fins i Khaledas stemme».
Khaleda Froagh, Elisabeth Eide og William Nygaard.
Fotografiene fra lanseringen er tatt av Waheed Warasta.
Å måtte skrive, selv om livet står på spill
I et intervju med Elisabeth Eide i tidsskriftet Jaja understreker Khaleda Froagh at det fins håp, som trosser mørket Taliban har kastet over Afghanistan.
Hun har tro på at Taliban en dag vil forsvinne.
– Taliban […] fører krig mot det persiske språket. Men dette språket står støtt uansett kva dei gjer. Det er rikt og har ein sterk litterær tradisjon. Noko av håpet mitt ligg i dette språket, i litteraturen som eg er ein del av.
Les hele intervjuet her.
«Språk som lyser»
«Måne på flukt fra natta» har fått en god lesning i Dag og Tid. Anmelder Sindre Ekrheim skriver: «Språk som lyser … Nett pendlinga mellom historia, himmelkvelvingen og det som overskrid den enkelte og det vesle, sårbare og nesten løynde, anten det er «smuget» eller bia, er til stades som ein puls gjennom dikta. Trass i den drøymande rastløysa som pregar diktsekvensane, held dei også fast i noko, i rørlege, gjennomskinlege og overraskande bilete. Dessutan held dikta fast i håpet.»