Boktips: «I natt er vi usynlige» – En mørk fortelling fra en mørklagt by

Tre outsidere finner hverandre i nattemørket. Det de driver med når alle andre sover, begynner i det små, bare noen ting som får folk til å stusse, men det blir fort farlig. Likevel er det vanskelig å slutte. Spenningen er som en rus.

«Det han gjør de neste timene har et fint ord: Rekognosering. Han sjekker gater, hus og rømningsveier. Får nye ideer. Legger planer. Da Jack endelig er på vei hjem for å sove noen timer, dukker et kjent ansikt plutselig opp på andre siden av gata. Det går et hilserykk gjennom armen til Anker, men han klarer å holde den nede. Begge står urørlige noen sekunder. Så retter Anker litt på skolesekken, og blikket fader ut. Jack smiler for seg selv og går hjemover. Anker har skjønt det».

Arne Svingen skriver frem et troverdig og velkjent univers. En vanlig by, mørke bygater, en enslig bil, folk som lufter hunden. Gjenkjennelsen gjør det lett for leseren å leve seg inn i fortellingen og få høy puls sammen med Anker, Jack og Bishan når spenningen øker.

Vennskapet vokser mellom guttene når risikoen øker og de blir avhengige av hverandre for å redde seg ut av situasjoner, som for eksempel når Anker skader seg under en flukt.

«Bishan og Jack samarbeider om å halvveis bære og halvveis støtte Anker. Foten blir heldigvis ikke verre, og han klarer etter hvert å legge litt vekt på den.

Hvis du har en pose erter eller noe sånt i fryseren, så bør du legge den på foten når du kommer hjem, foreslår Bishan.

Det er lenge siden vi har hatt noe i fryseren, sier Anker.

Da de står foran blokka hans, forsikrer han de andre om at han klarer å komme seg opp i andre godt hjulpet av gelenderet. Anker trekker begge kameratene mot seg, og det blir en slags trioklem som er klein og fin på en gang».

Mørket gir andre muligheter enn det harde dagslyset. Man kan være en annen. Man kan leve et annet liv.

Boka kan du låne på biblioteket.

Denne boka finner du i Boksøk.

God lesing!